Prosedyre for vaksinatør og lege ved selvinjeksjon av fiskevaksine

Generelt om problemstillingen

Vaksinene som brukes til fisk inneholder formalininaktiverte bakterie- og/eller virale antigener, samt oljeadjuvans. Vanlig dose er 0,05-0,1, i noen tilfeller 0,2 ml. Dosen injiseres i bukhulen på fisken, manuelt eller maskinelt. Det vaksineres ca. 440 mill. fisk i året i Norge, 375 mill. laks, 25 mill. regnbueørret og ca. 40 mill. rensefisk (hovedsakelig rognkjeks). Ca. 70% av laks og ørret vaksineres med maskin, dvs. at ca. 30% av laks og ørret (ca. 120 mill. fisk) vaksineres manuelt, i tillegg vaksineres all rensefisk manuelt.

Vaksineringen foregår i stort tempo. I løpet av en dag kan en operatør vaksinere opp imot 25 000 fisk. Fisken overføres til et kar med en bedøvelsesløsning som lammer fisken ca ett minutt. Derfra tas én og én fisk i hånden, og vaksinen injiseres i buken på fisken.

Vanlig dose er 0,05-0,1 ml. Ifølge PHARMAQ består 85% av vaksinedosene av en kombinert vaksine mot 5 sykdommer. Vaksinene er basert på mineralolje, tilsatt formalininaktiverte bakterier og/eller virale antigener.

Vaksinesprøytene har en beskyttelsesbøyle som skal hindre selvinjeksjon og vaksinatørene bruker hansker som skal øke friksjonen. Imidlertid hender det at det glipper, og at vaksinen settes i finger eller hånd.

Dersom hele dosen ved et uhell injiseres i vaksinatørens finger kan skaden bli alvorlig om fingeren ikke behandles riktig. Den skadde operatøren må bringes til sykehus raskt, i løpet av få timer, for kirurgisk behandling.

Skademekanisme

Vaksinene er basert på mineralolje, som er sterkt vevstoksisk. Ved selvinjeksjon hvor hele eller deler av dosen injiseres i fingeren kan resultatet bli et toksisk ødem med nekrose. I verste kan tap av hele eller deler av fingeren bli et resultat.

Det er derfor viktig at alle tilfeller av slike selvstikk vurderes så raskt som mulig av lege. Ved stikk der hele eller deler av dosen er injisert i hånd eller finger, må pasienten tilsees av kirurg så snart som mulig med tanke på incisjon og skylling.

Tidligere var man mest bekymret for allergiske reaksjoner på vaksinen, og anafylaksirisiko ved gjentatte uhell. Dette er nok i praksis en mindre risiko.

Det anbefales at kommunehelsetjenesten varsles om at vaksinering skal starte og at den informeres om helsefarer som kan oppstå. Send gjerne med kopi av denne prosedyreanbefalingen.

Informasjon til vaksinatør

Hvis man stikker seg på vaksinasjonssprøyten under vaksinering av fisk kan man få en alvorlig betennelsesreaksjon på stikkstedet. Hvor sterk denne reaksjonen er vil avhenge noe av hvor mye av vaksinedosen som havnet i fingeren.

Alle tilfeller av selvstikk skal vurderes av lege, og dersom noe eller mye av vaksinedosen er satt i fingeren er det nødvendig at en kirurg vurderer skaden i løpet av noen timer.

Selvstikk kan også gi en allergisk reaksjon. Dersom du stikker deg og tidligere har reagert allergisk på fiskevaksine er det viktig at du sier fra om dette til legen.

En allergisk reaksjon vil melde seg i løpet av få minutter etter stikket. Da vil man i tillegg til reaksjon på stikkstedet kunne få kløe i hud, øyne og munn, og man kan føle seg uvel.

OBS: Fjern aldri fisk fra vaksinasjonsmaskinen med fingrene. Bruk pølseklype eller lignende!

Informasjon til lege

Injeksjonsvaksiner som brukes til fisk inneholder formalininaktiverte bakterie- og/eller virale antigener, samt ulike typer olje som adjuvans, for eksempel mineralolje. Vanlig dose er 0.05-0,1 ml. Dosen injiseres i bukhulen på fisken, manuelt eller maskinelt. Ved selvstikk vil hele eller det meste av dosen injiseres i operatørens finger. Mineraloljen som benyttes i vaksinen er sterkt vevstoksisk og kan gi toksisk ødem med nekrose. Tap av hele eller deler av fingeren er rapportert.

Ved injeksjon av fiskevaksine i finger eller hånd skal skaden vurderes av kirurg i løpet av noen timer. Incisjon og skylling vil ofte være indisert.

Dersom det skulle oppstå et mistenkt tilfelle av anafylaksi bør det utredes grundig i ettertid. Best gjøres det ved Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

EpiPen - risikovurdering

Ved selvstikk med fiskevaksine er det en teoretisk mulighet for anafylaktisk reaksjon som eventuelt vil kreve øyeblikkelig behandling etter vanlige retningslinjer. Det er imidlertid ikke kjent at det har vært noen tilfeller av anafylaksi etter selvinjeksjon av fiskevaksine de siste 30 år.

Det vil være behov for en risikovurdering av hvorvidt man skal ha EpiPen (adrenalininjeksjon) i førstehjelpsskrinet. Flere faktorer vil måtte vurderes i den forbindelse.

Argumenter mot EpiPen

  1. Sannsynligheten for en anafylaktisk reaksjon ved selvstikk er svært lav.
  2. EpiPen er relativt kostbar, og den må byttes ut med jevne mellomrom fordi datoen går ut.
  3. Dersom en ansatt skulle få en anafylaktisk reaksjon, er det usikkert om de andre vil kunne gjenkjenne dette og kunne bruke EpiPen på riktig måte.
  4. Det er bedre å ha informert lokalt helsevesen om vaksineringen på forhånd, slik at de kan rykke ut på kort varsel ved behov.

Argumenter som taler for å ha EpiPen tilgjengelig

  1. Konsekvensen ved en ubehandlet anafylaktisk reaksjon er svært alvorlig, dette er en dødelig tilstand.
  2. Ved større anlegg pågår vaksinering i store deler av året og vaksinasjonsprosessen pågår utover det som regnes som ordinær åpningstid for lokale legekontor/lokal helsetjeneste.
  3. Flere anlegg har en geografisk beliggenhet med lang avstand til legevakt, tilgjengelig helsepersonell og ambulanse kan være bundet opp i andre oppdrag hvor konsekvens kan være lengre responstid ved en akutt situasjon.
  4. Det kommer stadig nye vaksiner på markedet hvilket innebærer at argumentet med fravær av meldte anafylaktiske reaksjoner de siste 30 år på generelt grunnlag faller bort. Denne empirien gjelder kun de vaksiner som har vært på markedet over lengre tid, ikke vaksiner som er tatt i bruk de siste år.

Forutsetninger ved bruk av EpiPen

Dersom man bestemmer seg for å ha EpiPen tilgjengelig for de ansatte, må følgende forhold ivaretas.

  1. Vaksinatører, inkl anleggets personell må ha opplæring i HLR og kunnskap om symptomer på anafylaksi
  2. Personell som håndterer vaksinasjonsprosessen skal ha dokumentert opplæring i bruken av EpiPen og inngående kjennskap til rutiner for bruk, samt potensielle bivirkninger.
  3. Gjennom etablerte rutiner skal AMK alltid kontaktes dersom man mistenker at personell har symptomer forenlig med anafylaksi. Bruk av EpiPen skal kun gjøres i samråd med og etter vurdering av lege/AMK over telefon, i de tilfeller der tilgjengelig helsepersonell ikke fysisk er tilstede.

Forebyggende tiltak

Multiallergikere bør frarådes å velge vaksinatøryrket.

Personer som skal vaksinere må ha fått grundig opplæring før arbeidet begynner. Vaksinepersonell skal være kjent med prosedyrer for sikkerhet og tiltak ved selvstikk.

Anleggets eier, ved driftsleder, har ansvar for å etablere beredskap, herunder varsle den lokale helsetjenesten, før vaksineringen starter.

Kilder

Aas O, Rø G. Stikkskade ved vaksinering av laks. Tidsskr Nor Legeforen 2019

Fagmedarbeidere

  • Merete Drevvatne Bugge, Overlege, STAMI
  • Oddfrid Aas, overlege Arbeidsmedisinsk avdeling, St Olavs Hospital, Trondheim
  • Tom Holthe, Bedriftslege, HMS-tjenesten
  • Ragnhild Aukan, fagleder fiskehelse - veterinær, SalMar Settefisk AS

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.