Fakta om selvmord

Forekomst

Generelt

• Selvmordsproblemet er ikke nytt og forekommer i alle sosiale lag, miljøer og kulturer
• Antall personer som gjennomfører selvmord i Norge er 500-600 pr. år
• Selvmord forekommer ca. 3 ganger hyppigere hos menn enn hos kvinner
• Antall selvmordsforsøk i Norge ligger på ca. 5.000 pr. år
• Ca. 5000 mennesker i Norge blir årlig betraktet som direkte etterlatte etter selvmord
  • Regner man med familie ellers, venner, naboer og arbeidskamerater stiger tallet betydelig

Selvmord i forskjellige yrker

• Hvor mange selvmordshandlinger som begås i arbeidssituasjonen eller som har sin viktigste årsak i arbeidet, vet man ikke
• Det er muligens en relativt høy selvmordsfrekvens hos:
  • menn som arbeider i yrker med relativt lave krav til kvalifikasjoner
  • leger av begge kjønn, mannlige tannleger, kvinnelige sykepleiere og hjelpepleiere
  • skogsarbeidere
  • sjøfolk
  • militært personell
  • tidligere deltakere i FNs fredsbevarende styrker
• Arbeidspress, krav, ansvar, vaktberedskap, akuttberedskap, traumatiske opplevelser, stressproblemer og tendens til utbrenthet med misbrukerproblemer er mulige årsaker eller medvirkende faktorer
• Omstillinger eller oppsigelse og mobbeproblemer er andre mulige årsaksfaktorer

Aktuelle problemstillinger

• Selvmord er ingen selvstendig eller enhetlig sykdom
  • Man kjenner mange både fysiske og psykiske sykdommer og risikofaktorer som kan føre til selvmordshandlinger
  • Likevel er ikke selvmord en bestemt sykdom man kan forebygge eller behandle
  • Man må se på en selvmordshandling som et symptom og som et rop om hjelp.
• Øker risikoen for selvmordshandling om man i en samtale bringer temaet på bane?
  • Det er ingen holdepunkter for at dette skjer dersom man snakker om det på en nøktern og medfølende måte
• Er det slik at de som snakker om å begå selvmord ikke utfører selvmordshandling?
  • At et menneske i en krisesituasjon snakker om å ville ta sitt eget liv er ingen garanti eller sikkerhet for at dette ikke skjer
  • Når noen snakker om å begår selvmord må vi ta det som et alvorlig risikosymptom.
• Kan man hindre selvmord dersom om vedkommende selv ønsker å ta sitt eget liv?
  • Dette er et vanskelig problem, men det nytter å engasjere seg
  • At man griper inn og skaffer hjelp, gir nytt håp om at det etter hvert kan bli en løsning på en vanskelig situasjon
  • De fleste som kommer til behandling etter et selvmordsforsøk overlever og får en rimelig god livskvalitet
• Foreligger det noen smitteeffekt?
  • En smitteeffekt av selvmordshandlinger sees stort sett i ungdomsmiljøer etter påvirkning fra massemedia i form av uheldig informasjon og romantisering

Omstilling på arbeidsplassen

• Man må ikke definere vanlige normalreaksjoner ved omstillinger eller oppsigelser som sykdomsrisiko. De aller fleste mestrer disse problemene uten behov fra hjelpeapparatet
• Oppsigelser, innskrenkninger, omorganiseringer og omstillinger kan imidlertid hos enkelte medføre betydelige belastninger. Når situasjonen oppleves som en krise får de berørte et forløp som stort sett følger de vanlige krisefasene
• Etter at den første fase med psykologisk benekting er over, kommer det lett en depressiv reaksjon med mye angst, sinne og aggresjon. Man kan oppleve krenkelse av selvfølelsen, en sosial isolering, tap av mål og mening, tap av gruppetilhørighet og identitet og økonomiske vanskeligheter. Slike forhold er risikofaktorer for utvikling av selvmord. Den direkte sammenheng mellom slike faktorer i en omstillingsprosess og selvmord kjenner man foreløpig ikke.
• Det er ingen symptomer som er spesifikke for personer som opplever vanskeligheter i slike situasjoner. Om det kommer nye symptomer hos en ellers veltilpasset og frisk arbeidstaker som er i en slik vanskelig jobbsituasjon, må det betraktes som risikosymptomer. De peker på at noe er galt
• Man bør merke seg :
  • Endret atferd i jobben slik at man blir slurvete, ukonsentrert, er upresis, kommer for seint
  • Mye borte fra arbeidet med gjentatte sykemeldinger
  • Isolerer seg og trekker seg bla. unna samvær i spisepauser
  • Mye aggresjon, kritikk og mistenksomhet
  • Virker påfallende sliten, trett og uopplagt
• I slike situasjoner er det viktig at vedkommende får hjelp og støtte fra arbeidsgiver, arbeidsmarkedstiltak og sosiale støtteordninger. Vedkommende har også behov for sosial støtte og psykisk støtte fra kollegaene. I ønsket om å vise omsorg, å bry seg og tilby en privat samtale, må man ikke trenge seg unødvendig inn på vedkommende