
Vedlegg 3 til "Overvåkning av helsa til ansatte eksponert for løsemidler i arbeid"
Løsemiddeleksponering og helse-effekter
- Noen eksempler på organiske løsemidler som ofte brukes i norsk arbeidsliv, er: Aceton, butanol, etanol, etylacetat, etylen-glykol, metanol, metylenklorid, metyletylketon, styren, tolouen, trikloretan, trikloretylen og xylen
- I blant brukes slike organiske løsemidler i ren form, som oftest inngår de i blandinger med andre organiske løsemidler og/eller andre stoffer
- Noen eksempler på slike blandinger er: White spirit, lynol og tynnere
Organiske løsemidler tas i hovedsak opp gjennom innånding, men noen kan også tas opp gjennom huden. Blant de alvorligste helseskadene ved eksponering i arbeid er skader i hjernen og nervesystemet.
Påvirkning av organiske løsemidler der effektene stort sett relaterer seg til sentralnervesystemet
Akutte plager
Opplevelse av ett eller flere symptomer som svimmelhet, kvalme, rusfornemmelser, tretthet, hodepine og i blant allmenn utilpasshet. Symptomene forsvinner i løpet av de nærmeste timene etter at en, oftest kortvarig, har vært utsatt for en høy løsemiddelkonsentrasjon; i uttalte tilfeller som ved "sniffing".
Subakutte plager
Opplevelse av problemer omtrent av det slag som over, men gjerne mindre uttalte og ledsaget av konsentrasjonsproblemer og irritabilitet. Opptrer vanligvis som følge av daglig eksponering over lengre tid. Disse plagene går gjerne tilbake i løpet av helger eller ferier. Definisjonsmessig er de reversible innenfor ca 6 måneder etter opphør av eksponeringen. Plagene er relativt uspesifikke og vanlig forekommende også hos personer som ikke er eksponert for organiske løsemidler. En bør derfor være varsom ved vurdering av sannsynlighet for sammenhenger ved slike plager.
Kroniske skader (hjerneskade/encefalopati)
Eksempler på vanlig forekommende typer plager er hukommelses- og konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetsproblemer, trøtthet, nedsatt initiativ, humørsvingninger og i blant noe hodepine. Plagene kan bli så uttalte at det bli vanskelig å fungere i jobb og privatliv. Plagene er i prinsippet irreversible, men det ser ut til at det i blant kan oppstå subjektiv bedring. Det er vanskelig å angi hvor omfattende eksponering som må til for å gi økt risiko for slike skader, men det ser ut til at eksponeringen må ha pågått over mange år og ved relativt betydelige nivåer. Som anmerket under subakutte plager, bør en være varsom ved vurdering av sannsynlighet for sammenheng mellom eksponering for organiske løsemidler og opptreden av slike uspesifikke og relativt vanlig forekommende symptomer (for nærmere vurdering henvises det til arbeidsmedisinsk veiledning 1.2)
Multippel kjemisk overfølsomhet
Det ser ut til at eksponering for organiske løsemidler kan utløse plager omtalt som " miljørelatert overfølsomhet av ukjent årsak " eller mcs (multippel kjemisk overfølsomhet). Plager som hodepine, kvalme, uvelhet, hjertebank, angst og pustebesvær oppstår da i relasjon til selv meget lave eksponeringsnivåer og kommer hver gang eksponering skjer (se ellers egen litteratur på området). Denne veiledning har ikke som mål å inkludere denne problemstilling.
Andre helse effekter
Eksponering for organiske løsemidler kan også gi andre helseeffekter som polynevropati, irritasjon i luftveiene/øyne, eksem, leverskade, nyreskade og i blant hjerterytmeforstyrrelse. Et fåtall organiske løsemidler er klassifisert som kreftfremkallende.
Kilder
Fagmedarbeidere
- Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
- Jon Storstein, spesialist i arbeidsmedisin, Senter for ArbeidsMiljøutvikling, 3045 Drammen
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.