Vedlegg 2: Helseovervåkning av blyeksponerte (3.8)

Generelt om bly

• Bly er i ren form et tungt og mykt metall med smeltepunkt på 327° C og kokepunkt ca. 1750° C. Bly og blyforbindelser er giftige for levende organismer.
• Eksponering for bly kan forekomme ved metallstøperier og smelteverk, i akkumulatorindustrien, ved maling med blyholdig maling, ved sveising og skjæring av metall malt med blyholdig maling, ved tilvirkning av emalje-, messing-, tinn- og bronsegjenstander, ved håndtering av skrap, ved tilvirkning av glass, keramikk og visse plasttyper samt ved tilvirkning og bruk av ammunisjon.

Blyopptak i kroppen

• Bly opptas i kroppen hovedsakelig ved innånding eller svelging. Ved yrkesmessig eksponering er innånding av blyholdig støv, røyk eller damp viktigste kilde til eksponering. Bly som kommer inn i kroppen via åndedrettet tas opp i kroppen mer effektivt enn bly som tas opp via magetarmkanalen. Dette gjelder særlig for voksne. Barn ser ut til å ha et mer effektivt opptak av bly via tarmkanalen. Opptak via lungene er i stor grad avhengig av partiklenes størrelse og løselighet. Større partikler deponeres i de øvre luftveier og transporteres ved hjelp av flimmerhårene til svelget, der de svelges eller spyttes ut.
• Det er påkrevet å utvise særskilt aktsomhet ved oppvarming/smelting av blyholdig materiale. Røyk fra en blyholdig smelte inneholder svært små partikler av blyoksid, disse er løselige i kroppsvæskene og kan dermed tas opp i kroppen via lungene. Risikoen for høyt blyopptak er derfor større ved påvirkning av blyrøyk enn ved blystøv som inneholder større partikler. Risikoen er også mindre om partiklene er tungtløselige, slik tilfellet er med blysulfid.
• På overflaten av metallisk bly dannes det alltid blyoksid. Dette er i pulverform og overføres lett til fingrene ved berøring, slik at bly kan tilføres kroppen i forbindelse med spising, røyking etc. Den personlige hygiene og særlig håndhygienen, er derfor meget viktig ved blyarbeid. Tobakk inneholder små mengder bly som tas opp i kroppen via lungene ved røyking, dertil kommer risikoen for at blyholdig støv fra arbeidsprosessen kommer inn i kroppen via fingrer og forurensede tobakksvarer. De fleste uorganiske blyforbindelser tas ikke opp gjennom uskadet hud.
• Uorganisk bly som tas opp i blodet, transporteres til ulike organer og vev. 90 % av det bly som deponeres i kroppen lagres i skjelettet. Den biologiske halveringstiden, dvs. den tid det tar innen halvparten av en viss opptatt blymengde er utskilt fra kroppen, varierer noe fra individ til individ. Halveringstiden for bly er forholdsvis lang, 10 år eller mer for bly lagret i skjelettet. En mindre del lagres i lever og nyrer. Blyutskillelsen skjer først og fremst gjennom urinen.
• Målinger av blyinnhold i fullblod kan brukes som metode for å overvåke pågående blyeksponering. Den biologiske halveringstiden for bly i blod er normalt ca. èn måned, dersom man ikke har store blydeponier i kroppen på grunn av tidligere blypåvirkning. I sistnevnte tilfelle kan det være vanskelig å få ned blodblyverdiene selv om eksponering for bly opphører.
• Blyinnholdet i urinen kan også brukes som mål for eksponeringsgrad. Ulempen er at slike prøver er ømfintlige for forurensning og påvirkes blydepoter i kroppen, det vil si eksponering som ligger langt tilbake i tid.
• Bortsett fra yrkesmessig eksponering utsettes alle mennesker, særlig i storbyer, for blypåvirkning via innåndingsluften. Hovedkilden til dette er blyholdig bensin. Avgassene fra biltrafikken inneholder både uorganiske og organiske blyforbindelser. Et visst blyopptak skjer også via matvarers naturlige, men lave, innhold av bly.

Helseeffekter

• Akutt blyforgiftning kan oppstå ved innånding av blyholdig røyk, damp eller støv i høye konsentrasjoner. Dette kan forekomme ved sveising/skjæring av metall dekket med blyholdig maling eller annet blyholdig materiale. Symptomer på forgiftning kan være magesmerter (blykolikk), tretthet, hodepine, irritabilitet og andre symptomer fra nervesystemet. Akutt blyforgiftning kan også oppstå ved inntak av bly gjennom munnen. Akutt yrkesmessig blyforgiftning forekommer heller sjelden.
• Langvarig blyeksponering kan påvirke blodet, det perifere og det sentrale nervesystemet, samt nyrene. Bly bindes til cellemembranen hos de røde blodlegemene og til hemoglobinet. Dette medfører flere effekter på blodet. En tidlig effekt forbundet med økt blykonsentrasjon, er nedsatt hemoglobinproduksjon og forkortet levetid av de røde blodlegemene. Det kan føre til anemi.
• Skade på det perifere nervesystemet medfører nedsatt nerveledningshastighet.
• Skade på sentralnervesystemetet med virkning på hukommelse, reaksjonshastighet og oppfatningsevne, er påvist ved lengre tids påvirkning av bly.
• Et foster kan få hjerneskader ved blodblynivåer som er ufarlige for moren. Bly passerer via morkaken til fosterets blod. Bly utskilles i morsmelk. Skade på sentralnervesystemet hos små barn er påvist ved blodblyverdier ned til 0,5 mikromol/l blod. (Kvinner som ønsker å bli gravide eller som ammer, bør derfor ha blodblyverdier under 0,5 mikromol/l blod).
• Bly kan gi skade på arveanlegg og forplantningsevne hos både kvinner og menn. Det kan føre til nedsatt fertilitet, abort, for tidlig fødsel, dødfødsel eller lav fødselsvekt hos barnet. Når det gjelder konsentrasjonen av bly i blodet, er det pr. i dag vanskelig å definere en entydig nedre grenseverdi som medfører helseskader. De grenseverdiene som er gitt i forskriftenes kapittel 3 under de forskjellige paragrafene, er satt ut fra dagens medisinske kunnskap.
• Flere blyforbindelser er klassifisert som kreftfremkallende, jf. Forskrift om stoffliste, risiko- og sikkerhetssetninger m.v.

Medisinsk kontroll ved blyarbeid

• Den medisinske kontroll ved blyarbeid utgjør et supplement til luftmålinger. Blyinnholdet i blodet har størst betydning for vurdering av den enkelte arbeidstakers blyopptak og blyeksponering. For vurdering av arbeidsplassens yrkeshygieniske standard må man i første rekke gå ut fra luftmålinger.