Nevropsykologisk undersøkelse ved spørsmål om løsemiddelskade

Løsemiddeldiagnostikk er vanskelig differensialdiagnostikk som krever en omfattende tverrfaglig utredning.

En forutsetning for å gjøre en nevropsykologisk undersøkelse med henblikk på løsemiddelskade er at det er gjort en utredning av eksponeringsforhold og at denne tilsier at personen er tilstrekkelig eksponert til å gi økt sannsynlighet for skade på nervesystemet.

I tillegg bør pasienten være utredet med henblikk på tidsmessig sammenheng mellom symptomdebut og eksponering og være godt medisinsk utredet med henblikk på sykdommer som kan forklare pasientens symptombilde. Det bør også gjøres supplerende undersøkelser som MR og nevrofysiologiske undersøkelser.

Den klinisk nevropsykologiske undersøkelsen er en viktig del av differensialdiagnostikken. Utfordringen ligger i å kunne skille løsemiddelskade fra tilstander som f.eks. nevrodegenerative tilstander (f.eks. Alzheimer), inflammatoriske tilstander (MS,vaskulitt), cerebrovaskulære sykdommer (hjerneslag, sikulasjonsforstyrrelser), følgetilstander til andre medisinske sykdommer (f.eks. mangeltilstander, sviktende oksygenopptak pga KOLS etc), psykiske tilstander(som depresjon og angst) samt andre nevrotoksiske tilstander (f.eks. alkohol) m.m.

Løsemiddelbetinget encephalopathi (G 92 toksisk encefalopati ICD-10) er en mild diffus encefalopati.

Positive funn ved nevropsykologisk undersøkelse vil være slikt som: nedsatt oppmerksomhet, arbeidsminne, tempo og innlæring. En venter derimot ikke å finne tegn på fokal eller lateralisert skade inkl. dysfasi eller dyspraksi, og heller ikke grov hukommelses-svikt (negative funn). En venter heller ikke symptom-progresjon etter endt eksponering. Funnene en gjør må være tydelige (dvs representere svikt i klinisk forstand). En må kunne godtgjøre at svikten mest sannsynlig kan tilskrives en svekkelse fra premorbid funksjonsnivå.

Dette tilsier at det må gjøres en grundig og bredspektret nevropsykologisk undersøkelse som inkluderer undersøkelse både av det en venter å finne og det en ikke venter å finne. En kan f.eks. ikke gi uttrykk for at det ikke foreligger en lateralisert skade dersom en ikke har gjort undersøkelser av sideforskjeller på motoriske og sensoriske prøver.

Utredning med henblikk på mulig løsemiddelskade involverer som regel spørsmål om økonomisk kompensasjon. Det er derfor nødvendig å vurdere testresultatenes validitet.

Undersøkelsen bør bestå av:

Klinisk intervju som inkluderer demografiske opplysninger, skoleprestasjoner, yrkeshistorikk, somatisk og psykiatrisk sykehistorie, medikasjon, evt. rusbruk, familiære forhold, sosialt nettverk og støtte, mestring, resurser samt psykisk status.

Observasjon av adferd under testing gir også viktig informasjon.

Det nevropsykologiske testbatteriet må inkludere tester på alle de viktigste funksjons-områder:

- Executive funksjoner

- Oppmerksomhet og arbeidsminne

- Mentalt tempo

- Spatiale ferdigheter/perseptuell organisering

- Verbale ferdigheter/ skoleferdigheter

- Verbal hukommelse

- Visuell hukommelse

- Sensorisk perseptuelle ferdigheter

- Motoriske ferdigheter

- I tillegg inkluderes spesifikke validitetstester

- Det inkluderes også spørreskjema med henblikk på psykiske symptomer

Det må inkluderes flere tester på hvert funksjonsområde. Testene skåres etter demografisk korrigerte normer.

Testresultatene sammenfattes i globale skårer som Generelt evnenivå (IQ) og generelle nevropsykologiske sviktskårer. Det gjøres sammenligning av lateraliserte sensorimotoriske og psykomotoriske skårer.

Administrering av testene utføres av nevropsykolog (eventuelt kvalifisert testtekniker). Tolkning av de nevropsykologiske testresultatene og øvrige kliniske informasjon foretas av spesialist i klinisk nevropsykologi. Testresultatenes validitet vurderes ved hjelp av spesifikke validitets-tester samt ved inkonsistenser i testprestasjoner. Mens løsemiddelskade er en etiologisk diagnose som forutsetter tilstrekkelig eksponering for løsemidler er encefalopati en klinisk diagnose, basert både på alvorlighetsgrad og antall svikttegn i et sammensatt testbatteri, samt sviktens karakter og svikt-mønster. Tolkningen krever spesialistkunnskap om det mønster av relativ styrke og svikt som er assosiert med forskjellige typer hjerne-forstyrrelse.

Kilder

Fagmedarbeidere

  • Utarbeidet av arbeidsgruppen som har arbeidet med mal for utredning av løsemiddelskader

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.