Vedlegg 1: til utredning av arbeids- /miljørelaterte skader i nervesystemet forårsaket av organiske løsemidler (1.2)

Innhold i nevrologisk undersøkelse

Forslag til innhold i nevrologisk undersøkelse som bør utføres av arbeidsmedisiner ved utredning av personer med mistenkt arbeids-/miljørelaterte toksiske skader i nervesystemet forårsaket av eksponering for organiske løsemidler og ved mistenkte kroniske skader etter hodetraume i arbeid.

Mental status

  • Orientering for tid, sted og situasjon
  • Psykisk tilstand ( deprimert, oppstemt, engstelig, labil... ) og grad av samarbeid ved undersøkelsen
  • Hukommelse ( gamle og nye data, korttidshukommelse)
  • Språk og evne til å gjøre rede for seg
  • Evt. kan mentale kartleggingsskjema brukes som hjelpeteknikk. Eksempler på slike er "Short test of mental status" (se vedlegg 4) og "Mini mental state examination" (se vedlegg 5). Angi skåre og evt. kommentarer til utførelsen. Det er viktig å være klar over at dette er grove screeningundersøkelser, informasjonsverdien er langt mindre enn ved nevropsykologisk utredning

Hjernenerver

  • Synsfelter a.m. Donders, evt. visus undersøkelse (hjernenerve 2)
  • Øynenes leie, stilling og bevegelighet. Undersøkelse av nystagmus og diplopi i begge blikkretninger. Pupillestørrelse og reaksjon på direkte og indirekte lys (3, 4 og 6)
  • Stikksans (tannpirker, personen skal skille mellom stikk og berøring) i området for n. trigeminus (panne, kinn og kjeve bilateralt). Ved mistanke om utfall prøves også fin berøring (bomullsdott)(5)
  • Rynke pannen, knipe igjen øynene, blåse opp kinnene og trekke ut munnvikene (7)
  • Hørsel (gnisse tomlene mot peke-/ langfinger like utenfor personens ører samtidig på begge sider, gir en relativt høyfrekvent lyd; høres dette, sideforskjell ?). Evt. suppleres med hviske-/ talestemme (8)
  • Be personen si "A" for å vurdere evt. deviasjon av ganeseilet (9, 10)
  • Be personen strekke ut tunga og raskt bevege den fra side til side; bl.a. for vurdering av deviasjon og tempo. Atrofi vurderes med tunga i ro, mens dysartri/ tale funksjon vurderes ved samtale (12)

Motilitet

  • Høyre eller venstrehendt ?
  • I forbindelse med undersøkelsen observeres ufrivillige bevegelser og det noteres evt. forekomst av atrofi, fasikulasjoner eller tremor
  • Passiv bevegelse undersøkes i albu- og kneledd (bilateralt). Leddutslaget observeres, ved sakte bevegelse vurderes evt. hypotoni eller rigiditet ( "blyrør"/ "tannhjulsrigiditet" ) og ved rask bevegelse observeres evt. spastisitet ( "lommekniv" ).
  • Tempoprøve på hver side med rask tromming av håndflaten mot brystet og rask plantar-/ dorsal fleksjon i anklene. Finkoordinering vurderes ved fingerspill på et bord eller ved knepping av knapper.
  • Aktiv bevegelse undersøkes mot motstand. Hvilke bevegelser som bør undersøkes vurderes ut fra den aktuelle problemstilling, det foreslås at en uansett som minimum tar:
    • fleksjon/ ekstensjon i albuene
    • fleksjon/ ekstensjon i håndleddene
    • håndtrykk rundt to av undersøkerens fingre (stimultant bilateralt; evt. hånddynamometer)
    • abduksjon av tomlene
    • fra stående stilling gå ned i knesittende og så reise seg igjen

Koordinasjon

  • Finger-nese og kne-hælprøver tas. Hver side for seg med åpne og lukkede øyne. Her vurderes dekomponering av bevegelsen, intensjonstremor og feilpeking.
  • Diadokokinesiprøve utføres ved at personen låser overarmen inntil kroppen, holder albuleddet med ca 90 grader og med underarmen stadig vekslende rask pronerer og supinerer underarmen til fult bevegelsesutslag ( bilateralt ). Det vurderes om bevegelsene er jevne eller om det skjer dekomponeringer.

Sensibilitet

  • Smertesans undersøkes grovt på alle ekstremiteter; gjerne ved bruk av tannpirker
    • Det skilles særlig mellom om personen oppfatter stimuli som stikk eller berøring.
  • Vibrasjonssans undersøkes på alle ekstremiteter; med stemmegaffel 256
    • Først prøves det om stimuli oppfattes distalt på pekefingrene og stortærne. Dersom stimuli ikke oppfattes, prøves stadig mer proksimale beinframspring; i første omgang radiale og ulnare processus styloideus/ malleolene.
  • Dersom det gjøres funn ved test på smertesans, vibrasjonssans eller aktuelle problemstilling tilsier det, gjøres ytterligere undersøkelser:
    • Fin berøring; gjerne med bomullsdott.
    • Temperatursans; kjenne forskjell på varme/kulde. F.eks. kan brukes et reagensrør med lunkent og et med kaldt vann eller oppvarming av stemmegaffelens ene arm ved hjelp av varmtvann ( kontroller at det ikke blir for varmt ).
    • Leddsans: prøv om personen kan skille mellom fleksjon og ekstensjon i pekefingrene/ stortærne ( bilateralt ). Utføres ved at undersøker har en finger på hver side av ytterphalangen uten å komme borti andre fingre/ tær.

Reflekser

  • Følgende reflekser bør undersøkes: biceps, triceps, abdominal ( 3 strøk ), patellar, achilles og plantar ( strøk både medialt og lateralt under foten ).

Stående stilling og gange

  • Vanlig gange, balansegang "på strek" med vending og tå/helgang undersøkes med åpne øyne. Det vurderes bl.a. om gangen er bredsporet, ataktisk, spastisk, parkinsonistisk og om det er fall- eller deviasjonstendens. Tå og helgang er dessuten aktive bevegelser, evt. reduksjoner anmerkes under motilitet
  • Rombergs prøve utføres med åpne og lukkede øyne, men uten skjerpinger. Det vurderes om det er fall- eller deviasjonstendens

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.