Arbeidsanamnese med spesielt fokus på eksponering blant tannhelsepersonell

Tannhelsetjenesten i Norge har brukt amalgam som tannfyllingsmateriale i minst hundre år. I alle årene etter 1945 og fram til 1980-tallet utgjorde amalgam over 80 % av tannfyllingene. Etter ca. 1980 sank andelen gradvis til under 10 % på begynnelsen av 2000-tallet. Sosial- og helsedirektoratet anbefalte i retningslinjer fra 2003 at andre materialer enn amalgam vanligvis skulle være førstevalgs materialer for tannfyllinger. Fra 1.1. 2008 innførte Miljøverndepartementet forbud mot kvikksølvholdige produkter, inkludert amalgam til tannfyllinger.

Statens arbeidsmiljøinstitutt har et arkiv over resultater av urinprøver analysert for kvikksølv, tatt blant kvikksølveksponerte. Det er svakheter med dette materialet, siden prøvene ikke er systematisk innhentet, men de gir en generell god oversikt over eksponeringsnivået i Norge. Ser man på dette materialet under ett, ser det ut til at de høye eksponeringene for kvikksølv på tannlegekontorer skjedde før 1985. Etter denne tid er det lite sannsynlig at en ansatt på tannlegekontor har blitt så høyt eksponert at vedkommende har kunnet få en kronisk skade – det må i så fall ha forekommet noe helt spesielt (uhell med lekkasjer el. l.).

Forskjellige typer amalgam og håndteringsmåter

Amalgam til tannfyllinger leveres som et pulver som består hovedsakelig av tinn, sølv og litt kopper (”alloy”). Når fyllingen skal legges blandes dette pulveret med omtrent like vektdeler kvikksølv. Tidligere ble dette gjort for hånd, senere i blandeautomater eller blandemaskiner for ferdigdoserte produkter.

I en spørreundersøkelse fra 2007 blant tannhelsesekretærer som arbeidet mest med barn i Norge, rapporterte 42 % at de hadde brukt kopperamalgam en eller annen gang tidligere.

Håndteringen av vanlig amalgam har gått fra manuell dosering og blanding av pulver og kvikksølv, via kombinerte doserings- og blandemaskiner med manuell påfylling, til ferdigdoserte kapsler som ble satt inn i blandemaskiner. Kapslene, som ble enerådende etter hvert, reduserte håndteringen av kvikksølv. I Norge har tannhelsesekretærer vært den yrkesgruppen som mest har håndtert amalgam og blitt eksponert for kvikksølv på denne måten. Tannleger har hatt en tilsvarende eksponering.

En annen gruppe personell som har blitt eksponert for kvikksølv til tider, er tannteknikere som har fremstilt såkalte amalgammodeller, med bruk av store mengder amalgam. Det finnes lite data om omfanget av slik virksomhet, men det ser ut til at kvikksølveksponeringen til tider kan ha vært svært høy under slikt arbeid. Denne gruppen er sannsynligvis den som har vært høyest eksponert.

Forhold som kan påvirke eksponeringsnivået for kvikksølv

• Kopperamalgam: En av amalgamtypene som ble noe brukt tidligere ble kalt kopperamalgam, en legering av kopper og kvikksølv. Disse produktene ble varmet opp før blanding, og dette frigjorde kvikksølv til luften. Kopperamalgam var en spesialtype av amalgam som var brukt til tannfyllinger hos barn. I 1981 anbefalte Helsedirektøren i Norge at tannleger skulle slutte med kopperamalgam, fordi “materialet kan innebære en viss helserisiko”. Anbefalingen ble gjentatt i 1994, fordi kopperamalgam fremdeles var i bruk av noen få tannleger på denne tiden, og produktet forsvant fra markedet. Kvikksølveksponeringen kan være svært høy under slikt arbeid, men som oftest i kortvarige perioder.
• Manuell håndtering av amalgam, der kvikksølv fylles på blandemaskiner gir også høye eksponeringer under håndteringen.
• Søl av kvikksølv: Gulvbelegg med sprekker gjør at eksponering vedvarer i rommet
• Ventilasjon reduserer eksponeringen.
• Fjerning av gamle fyllinger kan gi høy kvikksølveksponering for tannlegen, særlig om dette uføres uten vakuumsug og vannkjøling.
• Sterilisering av instrumenter som er tilsølt av amalgam gir eksponering for kvikksølv i luft i tannklinikkene, da kvikksølvet blir oppvarmet på denne måten.