Sveiser

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å gi en oversikt over viktige eksponeringsforhold og helserisiki for sveisere som et grunnlag for risikovurdering i virksomheten, samt helseundersøkelser som kan være aktuelle.
  • Veiledningen bygger på arbeidsmedisinsk veiledning "Basisveiledning for selektiv, målrettet helsekontroll av arbeidstakere"

Definisjon og rammer

  • Varmt arbeid innbefatter sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping. Se egen veiledning om varmt arbeid (under utarbeidelse).
  • Sveisere utfører sveising regelmessig i sitt arbeid, i tillegg til oppgaver som sliping og annet varmt arbeid. Det er påkrevd med sveisesertifikat med forskjellig vanskelighetsgrad basert på utformingen på sveisen og tykkelsen på materialene en skal sveise. Kontroll av sveisearbeid utføres etter gjennomført sveisearbeid, utstedes som regel av den bedriften sveiseren arbeider i, og blir ofte bevitnet av en uavhengig part.
  • Operatører av sveisemaskiner skal ha dokumentert opplæring i bruk av sveisemaskinen, men trenger normalt ikke sveisesertifikat.
  • Sveising: Metoder for å sammenføye deler av metall eller plast ved press og/eller smelting. Ved smelting, når kontaktflatene på arbeidsstykkene varmes opp, flyter de sammen ved kohesjon. Oppvarmingen skjer ved forbrenning, elektrisk strøm, laserlys, elektronstråling, friksjon eller ultralyd. Når sveisefugen avkjøles dannes det en fast varig forbindelse.
    • Ofte sveises det med et fyllmateriale (sveisetråd eller sveiseelektrode).
    • Ofte nødvendig med et dekkmateriale for å hindre at smelten forbrenner med oksygen i luften, f.eks. en inertgass.
    • For høyfast sveising kreves spesielle herdeprosesser ved avkjølingen av sveisen, for å få rett seighet og unngå spenninger som fører til sprekkdannelser og brudd.
    • Se forøvrig eget vedlegg om sveisemetoder
    • Termisk skjæring: Skjæring, oppdeling og tildanning av metalldeler ved hjelp av en konsentrert varmekilde, som enten smelter vekk materiale i smale snitt eller brenner det vekk under tilførsel av rent oksygen. Eksponeringsbildet har fellestrekk med sveising, og arbeidsoppgaven tas derfor inn i veiledningen.

Eksponeringer

Generelt

Arbeidstakere som utfører sveising, kan bli eksponert for mange forskjellige helsefarlige eksponeringer. Vær også oppmerksom på at sveisere i mange virksomheter ved siden av sveisingen utfører mange andre arbeidsoppgaver som kan innebære helserisiko.

Kjemisk

  • Eksponering for forurensninger i forbindelse med sveising medfører særlig fare ved innånding av gasser og damper, støv og røyk
  • Kjemisk eksponering forekommer ofte der det blir utviklet høy varme, og der det blir brukt stoffer som fordamper lett. Det kan frigjøres mange typer partikler og gasser, også i blanding, på bakgrunn av materialet, overflatebehandlinger, tilstedeværelse av avfettingsstoffer (alifatiske hydrokarboner) eller urenheter i metallet. Helsefaren er avhengig av hvilke aerosoler som dannes, i hvilke mengder og hvilken eksponeringsgrad. Eksponeringen kan være slimhinneirriterende, allergifremkallende, etsende, reproduksjonstoksisk eller medføre kreftfare. Se vedlegg med oversikt over partikler, gasser og damper som kan være aktuelle.
  • Ultrafine partikler: På grunn av høy temperatur vil en stor andel av partiklene være i det ultrafine segmentet, dvs. med aerodynamisk diameter < 100 nm. Størrelsen innebærer flere spesielle aspekter:
    • Evne til å penetrere langt ned i lungene, kanskje også passere lunge-blodbarrieren.
    • Stort antall partikler pr. vektenhet.
    • Stor partikkeloverflate pr vektenhet, med stor kapasitet til å transportere organiske og andre kjemiske komponenter ned i alveolene.

Fysisk

  • Ultraviolett (UV)-stråling, Infrarød (IR)-stråling. Om det arbeides på eller i nærheten av blanke eller reflekterende flater, kan strålingen reflekteres og derved gjøre skade på hud eller øyne selv med normal beskyttelse.
  • Forbrenningsskader på hud, slimhinner og hornhinner pga. direkte sprut/partikler med høy temperatur
  • Elektromagnetisk stråling
  • Støy
  • Vibrasjon
  • Ensidig og ofte uheldig arbeidsstiling, Tunge løft.
  • Metallspon kan skade hud og hornhinne

Annet

  • Ulykker, eksplosjoner, branner 

Helseutfall

Lunge

Innånding av gasser og damper, støv og røyk kan medføre:

  • Irritasjon av luftveiene
  • Astma, kols
  • Metallfeber (metal fume fever) er en inhalasjonsfeber i likhet med farmers lung, luftfuktersyke og organisk støvsyndrom. Det er en ikke-allergisk reaksjon etter eksponering for røyk fra en rekke metaller, oftest sinkholdige (galvaniserte) materialer. Oppstår typisk 2-4 timer etter eksponering, med influensalignende symptomer som feber, frysninger, skjelvinger, muskelsmerter og tretthet, av og til også brystsmerter, magesmerter og oppkast. Symptomene er oftest helt borte etter 1-2 døgn. 10-31% av sveisere oppgir at de har hatt slike episoder en eller flere ganger.
    Ved langvarig påvirkning av mye sveiserøyk kan varig lungesykdom utvikles.
  • Pneumoni. Det er holdepunkter for en øket risiko for pneumokokkpneumoni hos sveisere. STAMI vurderte behovet for pneumokokkvaksine hos sveisere i 2013, i samarbeid med Folkehelseinstituttet (FHI). FHI mener det foreløpig ikke er grunnlag for å anbefale særskilt pneumokokkvaksinasjon av sveisere, men de har opprettet en arbeidsgruppe som ser på dette. STAMI vil heller ikke anbefale særskilt pneumokokkvaksinasjon av sveisere på det nåværende tidspunkt. Slik vaksinasjon kan likevel være aktuell etter en særskilt risikovurdering av den enkelte sveisers eksponeringsforhold og helse. Bedriftshelsetjenesten må kunne bistå virksomheten i en slik vurdering. Eventuell innføring av pneumokokkvaksinasjon må ikke bli en erstatning for andre forebyggende tiltak som eksponeringsreduksjon og tilbud om røykavvenning 1
  • Lungekreft (se avsnittet om kreft) 2
  • Lungeødem oppstår spesielt fra nitrøse gasser og ozon (O3). Etter noen timers symptomfritt intervall oppstår tungpustethet og skummende oppspytt, som forverres ved anstrengelse og kan være livstruende. 
  • Siderose. Dette er røntgenologiske forandringer som skyldes avleiringer av jernoksyder i alveolene. Sykdommen gir ikke nedsatt lungefuksjon.
  • Toksisk pneumonitt og hypersensitivitetspneumonitt pga. sveising på legeringer med bl.a. kadmium. Hypersensitivitetspneumonitt fordrer tidligere eksponeringer for agens og typisk vil selv lavere konsentrasjoner senere forårsake symptomer. Røntgen viser lungeforandringer på begge.

Nervesystemet

  • Asfyksi kan oppstå pga fortrengning av oksygen ved gasser som blir brukt, spesielt ved sveising med bruk av dekkgasser som argon, helium, CO2 og andre, ved sveising i trange rom uten tilstrekkelig utlufting
  • Manganisme (ligner Parkinsons sykdom): Dette er observert blant sveisere etter sveising på manganstål i lukkede eller trange rom med ekstremt høy eksponering for mangan. Har ikke vært sett i Norge i de senere år.

Belastningsplager

  • Plager fra muskel-skjelett pga. uhensiktsmessige arbeidsstillinger og statisk arbeid

Hørselstap (larmskade)

Hud

  • Allergisk eksem (isocyanater?)
  • Solforbrenning/erythem i halsområdet eller bak ørene (reflektert stråling)
  • Brannsår/ sårskader pga. metallspon

Magesmerter / Fordøyelsesplager

Nyreskade (kadmium)

Kreft

  • Eksponering for sveiserøyk kan forårsake lungekreft 2 
  • UV-stråling kan forårsake malignt melanom i øyet
  • Mesotheliom pga. asbesteksponering
  • Det er vist positiv assosiasjon mellom eksponering for sveiserøyk og nyrekreft 2

Øyeskader

  • Skade på øyets hornhinne, grå stær, netthinneskade, pterygium, sveiseblink, som følge av sprut/gnister fra metallspon eller fra UV-stråling. Sistnevnte kommer typisk etter 4-6 timer med kløe, svie, fotofobi og renning fra øynene.

Vibrasjonskader pga håndverktøy og maskiner

Hjerte- og karsykdom

  • Eksponering for sveiserøyk er assosiert med en økt risiko for ischemisk hjertesykdom 3
  • Blyeksponering er assosiert med hypertensjon 

Kartlegging og risikovurdering

Følgende faktorer bør tas med i risikovurderingen av arbeidsplassen:

  • Kjemikalier: Sveising utvikler røyk som inneholder forskjellige gasser, partikler og metalldamper. Sammensetningen av røyken varierer etter hvilket materiale det arbeides med og hvilke metoder som benyttes. For å kunne vurdere hvor helseskadelig sveiserøyken er, må materialene i arbeidsstykket og elektroder kunne identifiseres.
  • Datablader skal være tilgjengelig.

Eksponeringsreduserende tiltak: Ventilasjonen i arbeidslokalet, bruk av punktavsug, personlig verneutstyr og sveisernes plassering i forhold til arbeidsstykket er av vesentlig betydning.

  • Hvorvidt arbeidet utføres utendørs eller innendørs, med eller uten «telt» vil ha betydning for eksponeringen.
  • Støy: Det arbeides ofte i sterk støy, også i støy fra andres arbeidsoperasjoner.
  • Belastningslidelser: Arbeid på hardt underlag, i vanskelige stillinger og i trange rom.

Tiltak

Generelle tiltak

Ut fra kjennskapen til arbeidet som foregår i virksomheten og hvilke forurensninger arbeidet fører til, skal arbeidsgiveren sette i verk de tiltakene som er nødvendig for å beskytte de ansatte mot helseskader. Arbeidsgiveren skal lage rutiner som beskriver hvilke tiltak som skal sikre de ansatte mot helseskadelig eksponering ved sveising. Se også Arbeidstilsynets temaside om varmt arbeid.

  • Ved innkjøp av kjemikalier, arbeidsutstyr, håndverktøy og maskiner som ved bruk produserer forurensninger, støy og vibrasjoner, skal arbeidsgiver:
    • legge vekt på forsvarlig bruk og lavest mulig nivå på støy, vibrasjoner, risiko for skade etc.
    • sørge for rutiner for vedlikehold av utstyret
    • utarbeide sikkerhetsinstrukser ved sveising, på faste, midlertidige og skiftende arbeidsplasser.
    • Oppbevaring av ulike gasser krever særskilte forhåndsregler
  • Sertifikater: Bedriften skal ha og håndheve regel om at kun bruk av kvalifiserte arbeidstakere med påkrevet sertifisering utfører sveising (Et av de viktigste HMS-tiltak ved slike arbeidsplasser).
  • Organisatoriske tiltak:
    • God planlegging, organisering og tilrettelegging av arbeidet, arbeidsoperasjonene og arbeidsrekkefølgen før arbeidet starter.
    • Pauser ved behov av arbeidsfysiologiske grunner og for å redusere eksponering.
    • Tilpasse bruk av arbeidsutstyr og regulerbart hjelpeutstyr
    • Variasjon i arbeidet og jobbrotasjon for å unngå ensformige bevegelser og tunge løft
    • Automatisering av forurensende prosesser og særlig vanskelige arbeidsoperasjoner som ikke lar seg tilpasse arbeidstaker.
    • Hjelpeutstyr ved ergonomiske belastninger kan f.eks. være løftebord, justerbare i alle plan, plattinger, krakker, liggebrett og matter, kne- og albuebeskyttere, balansert oppheng av elektrodeholder, med mer. Tilrettelegging med organisatoriske, fysiske, kollektive og personlige tiltak er nødvendige og viktige tiltak som ledd i forebygging av helseskader.
  • Ventilasjon; Mekanisk ventilasjon (allmennventilasjon og prosesstilpassede avsug).
  • Renhold på arbeidsplassen, både for å forhindre brann og for å redusere støv.
  • Tiltak mot støy: Støy må, så langt det lar seg gjøre, reduseres med permanente, eller flyttbare støyreduserende anordninger og tiltak. For å kunne iverksette de mest effektive støyreduserende tiltak, må støykartleggingen omfatte frekvensanalyse, slik at riktig dempingsmateriale blir brukt, og dempingsmaterialene blir hensiktsmessig plassert. I tillegg bør maskiner og utstyr vedlikeholdes regelmessig.
  • Tiltak ved arbeid på asbestbelagt materiell: Belegget må fjernes i et tilstrekkelig stort område slik at det ikke er risiko for eksponering for asbeststøv (Ref. vernetiltak iht forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 4).
  • Personlig verneutstyr (PVU)
    • Arbeidsgiver er ansvarlig for at de ansatte bruker hensiktsmessig PVU som gir tilstrekkelig beskyttelse mot eksponering. Dersom det ikke er iverksatt tiltak som fjerner forurensningene i tilstrekkelig grad, og betydelig under grenseverdien for de enkelte eksponeringene, må PVU benyttes. Risikovurderingen vil gi svar på hvilke verneelementer som må være på plass.
    • Arbeidsgiver skal sørge for rutiner for oppbevaring, vedlikehold, reparasjon og utskifting av PVU. PVU skal være i god hygienisk stand. Ved innkjøp av f.eks. hansker og vernetøy av flammehemmende materiale, må det fremskaffes opplysninger om det flammehemmende materialet svekkes ved vask og rens. Hvis det er tvil om det personlige verneutstyret fortsatt gir tilstrekkelig sikkerhet, skal det tas ut av bruk og tilintetgjøres, hvis det ikke kan repareres og dermed oppnå tilsvarende effekt som da utstyret var nytt. Arbeidstakere og verneombud skal ha opplæring i bruk av relevant PVU.
      • Åndedrettsvern med friskluftstilførsel er svært ofte nødvendig. Hel- eller halvmaske med støv- og/eller gassfilter og åndedrettsvern med avtakbar sveiseskjerm kan i noen tilfelle benyttes. Det må alltid vurderes om filterbaserte løsninger er tilstrekkelig effektive ut fra grad og art av forurensning og merkingen av vernemasken (merkingen av verneutstyret angir beskyttelsesgraden, dvs. opp til hvilket nivå av forurensninger som verneutstyret har effekt)
      • Hørselsvern (ørepropper, hjelmer med innebygd hørselsvern, hørselsvern med innebygde hodetelefoner).
      • Hodevern (hjelm)
      • Øyevern (vernebriller eller sveisevisir). Skjermen bør være av et materiale og i en farge som ikke reflekterer lys. Glasset i øyevernet er klassifisert i ulike tetthetsgrader. Jo høyere tetthetsgrad, desto mindre ultrafiolett, synlig og infrarød stråling slippes igjennom. Ved sveising, metallisering og kullbuemeisling må det være heldekkende ansiktsskjerm og mørkt sveiseglass tilpasset prosessen.
      • Bekledning (Arbeidstøy med kneputer, fottøy med innebygd tåvernhette, hansker med vibrasjonsdempning og ansikts- og hodebeskyttelse) skal være tett, pustende, og av flammehemmende materiale som beskytter mot varme, gnister, sprut, støv, kutt og stråling).
    • Informasjon og opplæring av arbeidstakere
      • Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som utfører varmt arbeid, og verneombudet får informasjon om, og opplæring i varmt arbeid, bl.a. arbeidsmetoder og farene med disse, bruk av arbeidsutstyr og farene med dette, helsefare og ulykkesrisiko, og tiltak for å forebygge helseskader og sykdommer. Særlig viktig er opplæring i bruk av alle deler av utstyret som brukes ved sveising og andre termiske prosesser og metoder, og ved bruk av gass og åpen varme. Arbeidstakere skal kunne vite hva de utsettes for, og hvordan de skal beskytte seg.
      • Opplæring i riktig arbeidsteknikk ved bruk av vibrerende verktøy og utstyr er viktig for å hindre at minst mulig av vibrasjonene overføres til kroppen. Det samme gjelder også for å redusere støy og annen påvirkning ved sveising og de ulike oppgavene og arbeidsprosessene som inngår.

Helseundersøkelse

Når resultatet fra kartleggingen og risikovurderingen i bedriften viser at det finnes eksponeringer som kan være helseskadelige, skal eksponerte tilbys helseundersøkelse iht. Forskrift om utførelse av arbeid. Eksponering for sveisegass tilsier vanligvis helsesamtale med kompetent lege som inkluderer et opplæringsaspekt, bl.a. å informere om helsefare ved eksponering over tid.
Se forøvrig basisveiledning om selektiv, målrettet helseovervåkning

Utvalgskriterier

  • Ansatte som skal utføre eller utfører sveising, eller oppholder seg ofte i nærheten av der slikt arbeid pågår, tilbys helseundersøkelse.

Hyppighet

  • Helseundersøkelsen skal utføres før arbeidstakeren begynner arbeidet (Forskrift om utførelse av arbeid § 3-20)
  • Deretter med regelmessige mellomrom, og legen avgjør hyppigheten av og innholdet i undersøkelsen på bakgrunn av eksponeringens type, nivå og varighet, og på bakgrunn av arbeidstakerens helsetilstand.

Anamnese

  • Yrkesanamnese
  • Tidligere sykdommer (obs! luftveisinfeksjoner)
  • Familiære sykdommer: hjerte-/karsykdommer, allergier, diabetes, cancer
  • Faste medisiner
  • Tobakksvaner
  • Kartlegging av eksponering, inkl. tidligere eksponeringer:
    • Hvordan ansatt opplever eksponeringen; mengde røyk, avsug, ventilasjon, effekten av PVU, temperatur, o.l.
    • Hvilke sveisemetoder (også elektrodetyper) som er brukt
    • Hvilke typer materiale ansatt har sveiset på inkl. behandlet metall (maling, primer o.l.)
    • Eksponeringstid
      • Opplysninger om arbeidstid, skiftordninger, pauser og overtid noteres
      • Opplysninger om hvorvidt pause- og spiserom er adskilt fra produksjonssted
  • Personlig verneutstyr (PVU) som brukes, både tidligere og nåværende
    • Åndedrettsvern med friskluftstilførsel, hel- eller halvmaske med støv- og/eller gassfilter og åndedrettsvern med avtakbar sveiseskjerm.
    • Hørselsvern (ørepropper, hjelmer med innebygd hørselsvern, hørselsvern med innebygde hodetelefoner).
    • Hodevern (hjelm).
    • Tiltak mot stråling: Øyevern (vernebriller eller sveisevisir).
    • Bekledning (Arbeidstøy med kneputer, fottøy med innebygd tåvernhette, hansker med vibrasjonsdempning og ansikts- og hodebeskyttelse) skal være tett, pustende, og av flammehemmende materiale.
  • Symptomer. Grundig kjennskap til arbeidsprosesser er vesentlig for å forstå hvilke risikofaktorer som er av betydning for den enkelte arbeidstaker.
    Alle symptomer pasienten mener er relatert til sveising noteres, spesielt
    • luftveisplager (hoste, dyspnoe og tørr hals, piping/hvesing i brystet), symptomer på "metallfeber"
    • hudplager
    • øyeplager
    • hørselstap
    • belastningsplager

Aktuelle undersøkelser

  • Audiometri
  • Spirometri
  • Blodprøve ved blyeksponering (se Veiledning om helseovervåkning av blyeksponerte)
  • Blodtrykksmåling

Oppfølging og tilbakemelding

Se basisveiledningen

Vedlegg

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Lenker

Referanser

  1. Lie og Skogstad. Bør sveisere tilbys pneumokokkvaksine? Ramazzini 2013; 1: 4-5. www.legeforeningen.no
  2. IARC Monograph 118. Welding, Molybdenum Trioxide, and Indium Tin Oxide. IARC, 2017. publications.iarc.fr
  3. Sjögren et al. Occupational chemical exposures and cardiovascular disease. NEG 153: Arbete och hälsa, 2020. hdl.handle.net

Fagmedarbeidere

  • Lise Sørbø, Overlege, Arbeidstilsynet

Tidligere fagmedarbeidere

  • Marit Oftebro, bedriftslege
  • Jorunn H. Holte, bedriftssykepleier
  • Thorbjørn Gjerdahl, yrkeshygieniker

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.