
Helseovervåkning av sjåfører
Hensikt og omfang
- Veiledningens hensikt er å gi en rettledning for hvordan og hvor ofte man foretar målrettede helsekontroller av sjåfører, for på denne måte å
- kartlegge belastninger og risikofaktorer
- forebygge helseskader relatert til belastninger i denne yrkesgruppen
- Veiledningen bygger på " Basisveiledning, selektiv, målrettet helsekontroll "
- Se også egen omtale av sjåfører og deres arbeidmiljø
Risikovurdering
- Bedriftslegen må kartlegge risikofaktorene og vurdere hvilke helseeffekter disse kan ha når han planlegger helsekontrollen av den aktuelle gruppen sjåfører
- Viktige arbeidsmiljøfaktorer som bør vurderes hos sjåfører
- Skift-arbeid
- Lange økter (konflikt mellom bestemmelser og nødvendig inntjeningsevne)
- Tidspress
- Nattkjøring
- Vold og trusler (taxi-sjåfører, bybuss)
- Ensidig sittestilling (liten mulighet for ønskede mikropauser)
- Uregelmessig spising
Hensikten med undersøkelsen
- Avdekke tidlige tegn på arbeidsrelatert slitasje/plager/sykdom hos sjåfører, slik som redsel for vold, øket trettbarhet, belastningsplager
- Avdekke uheldige belastninger i sjåførenes arbeidsmiljø, slik som stress, konflikt mellom krav om inntjening og tidsbruk
- Informasjon om enkle tiltak den enkelte kan ta i bruk, som f.eks. uttøyningsøvelser, mikropauser, etc.
- Livsstilsinformasjon: Mosjon, pauser, regelmessig spising, unngå gatekjøkken-mat, etc.
- Se vedlegg 2 som er en informasjonsbrosjyre utarbeidet av prosjektet Friskbuss
Utvalgskriterier
- Det finnes mange typer sjåfører: Taxi-sjåfører, bussjåfører, trailer-sjåfører osv. Alle typer yrkessjåfører bør omfattes av denne helsekontrollen.
Hyppighet
Hyppighet
- Hyppigheten bør vurderes avhengig av de belastninger som finnes i den enkelte bedrift. En frekvens på 3-5 år anbefales
- Nyansatte bør undersøkes så snart som mulig etter ansettelse - muligens vil det være riktig å undersøke dem før de blir ansatt
- Man kan ikke se noen nytte av å undersøke pensjonister eller andre som av forskjellige grunner ikke lenger er tilknyttet yrket.
Anamnese
- En bør forsøke å få fram et hvert problem knyttet til utførelsen av jobben, som øket trettbarhet, konsentrasjons-problemer, muskelsmerter, synsvansker, nedsatt hørsel, etc.
Undersøkelser
- Vanlig legeundersøkelse inneholdende
- Blodtrykk
- Synstest, synsfeltundersøkelse, tonometri (for alle over 40 år)
- Hørselstest
- Blodprøver med tanke på risiko for hjertekarsykdom kan vurderes
Konklusjon
Bedriftslegen skal på bakgrunn av de opplysninger som er framlagt ta stilling til om det er behov for
- Utredning og oppfølging av helseplager hos arbeidstakeren
- Gi spesiell informasjon til arbeidstakeren
- Iverksetting av arbeidsmiljørettede tiltak
Tilbakemelding og oppfølging
På individnivå
- Forhold som bør få innvirkning på oppfølging
- Endring av jobbsituasjon (endring av ruter, endring av skiftarbeid, bedriftsintern omskolering der dette er mulig)
- Kortere eller lengre sykmeldingsperioder, endring av medisinering, psykiatrisk behandling
- Den undersøkte bør få den beskjed at hvis han ikke hører noe, er alt i orden.
- I motsatt fall vil han få skriftig beskjed om hva som er galt, og hvordan man vil følge dette opp videre
På gruppenivå
- Dersom det fremkommer forhold ved arbeidssituasjonen generelt for flere arbeidstakere, må man foreslå tiltak mht. arbeidsrutiner, skiftordninger, tidsrammer o.l.
- Den vanlige måte å dokumentere resultatene av helsekontrollene på, er at BHT sender arbeidsgiver en rapport, der man påpeker ting som kan være av betydning for helse og trivsel for arbeidstakerne
- I tillegg til informasjon til arbeidsgiver kan det være aktuelt å informere verneombud og AMU
- I mindre firmaer, som ikke har AMU, kan BHT måtte ta opp problemer direkte med arbeidsgiver
Hvordan dokumentere
- Opplysninger som er kommet fram under helsekontrollen arkiveres i arbeidstakerens journal
- Forslag til arbeidsmiljøtiltak, arkiveres i bedriftsjournalen
Vedlegg
- Vedlegg 1 : Eksempel på arbeidsmiljørettet spørreskjema for sjåfører
- Vedlegg 2: Ta vare på deg selv - Noen råd og tips som kan gi deg en bedre hverdag som sjåfør. Brosjyre fra Friskbuss prosjektet.
Kilder
Relevante lover og forskrifter
- LOV 2005-06-17 nr 62: Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
- Veitrafikkloven av 18. juni 1965
- Forskrift om arbeidstid for sjåfører og andre innenfor vegtransport
- Forskrift om førerkort
Referanser
- Håndbok for bedriftshelsetjenesten (Institutt for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen) - spesielt del 3 med bl.a. kapitlene Reiser i arbeid, Skiftarbeid og Rusmiddelproblematikk
- Prosjektet "Friskbuss"
- Arbeidsmiljøtiltak i bussbransjen. TØI-rapport 908/2007
Fagmedarbeidere
- Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget
- Jon H. N. Syversen, bedriftslege
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.