Renholder

Hensikt og omfang

Veiledningen omhandler arbeidsmiljøutfordringer blant renholdere. Den kan være et hjelpemiddel ved risikovurdering av arbeidsplassen.

Renholderes arbeidsplass er tett knyttet opp mot produksjons- og arbeidsmiljøforholdene i den virksomheten hvor renholdet skjer, og deres samlede eksponering vil kunne inkludere slike generelle eksponeringer. Innholdet i denne veiledningen er begrenset til renholderes spesielle arbeidsforhold.

Arbeidsoppgaver

  • Daglig generelt renhold
  • Renhold av produksjonslokaler eller spesialutstyr hvor kjemiske produkter er brukt

Sentrale utfordringer

  • Stor andel kvinner
  • Lav utdannelse
  • Stor andel innvandrere med svake norskkunnskaper
  • Lavt lønnsnivå
  • Begrenset kunnskap om rettigheter
  • Høyt arbeidsrelatert sykefravær

Mulige eksponeringer

(det følgende er i LKU-A 2019 rapportert mer hyppig blant renholdere enn gjennomsnittet av respondentene)1

Fysisk

  • Gjentagende hånd-/armbevegelser
  • Hender over skulderhøyde
  • Hodet bøyd fremover
  • Stående arbeid
  • Arbeid på huk/knær
  • Ubekvemme løft

Kjemisk / biologisk

Organisatorisk og psykososialt

  • Jobbusikkerhet
  • Monotont arbeid
  • Lav lederstøtte
  • Dårlige faglige utviklingsmuligheter
  • Lav jobbkontroll
  • Renholdere scorer svært lavt på jobbmotivasjon og jobbtilfredshet

Mulige arbeidsrelaterte sykdommer

  • Renholdere er en av yrkesgruppene med mest selvrapporterte yrkesrelaterte plager, ifølge LKU-A 20191. Det dreier seg om:
    • Muskel-/skjelettplager: 78% av renholdere rapporterer slike plager siste måned, og 58% mener at disse er arbeidsrelatert
      • Ryggplager
      • Nakke-/skuldersmerter
      • Armsmerter (den yrkesgruppen som rapporterer mest slike plager)
      • Smerter i bena
    • Flere enn gjennomsnittet rapporterer hodepine, men færre enn gjennomsnittet mener dette er arbeidsrelatert
    • 11% av renholderne oppgir å ha brukt medisiner mot høyt blodtrykk siste måned. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet.
    • 11% av renholderne rapporterer hudplager, mot 13% i hele utvalget. Imidlertid mener 4% av renholderne at dette er arbeidsrelatert, mot bare 3% av alle
  • Astma: Det finnes en rekke studier som viser økt forekomst av yrkesbetinget astma blant renholdere. Dette settes i sammenheng med eksponering for renholdsmidler i sprayform, samt kjemikalier og støv ved bruk av poleringsmaskiner
  • Håndeksem, irritativt kontakteksem: Arbeid med vann, kjemikalier og tette hansker er forbundet med økt forekomst av kontakteksem.

Ifølge NAV 2019 hadde renholdere et legemeldt sykefravær (over 16 dager) på 6,1%. Over halvparten av dette (3,4%) skyldtes muskel-/skjelettdiagnoser

Forebyggende tiltak

Arbeidstakeren

  • Det er ingen forskriftsfestede krav om helseovervåkning av renholdere. En risikovurdering kan likevel avdekke eksponering (f.eks. sidemannseksponering for kjemikalier, støy) som kan gi grunnlag for helseovervåkning.

Arbeidsplassen

  • Informasjon om generelle forhold ved arbeidsplassen som kan innebære risiko for renholder
  • Opplæring i arbeidsteknikker som reduserer ensidig belastning
  • Datablad på alle kjemiske midler brukt i arbeidsprosessen bør innhentes, være lett tilgjengelig og brukes
  • En rapport fra STAMI (2/2017) viser at mengden inhalerbar og torakal aerosol kan reduseres med mer enn 92 % ved å bruke en lavtrykksprøyte med regulerbar dyse
  • Alle arbeidsprosesser bør vurderes i forhold til behov for verneutstyr som for eksempel hansker, beskyttelse av udekket hud og vernebriller
  • Fuktighetskremer bør være lett tilgjengelig for de ansatte gjennom hele arbeidsdagen
  • Kartlegging av ergonomiske sider ved rengjøringen bør gjøres for å redusere ensidig og tung belastning

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  1. Statens arbeidsmiljøinstitutt. Faktabok om arbeidsmiljø og helse 2021. Status og utviklingstrekk. Oslo 2022. stami.no

Fagmedarbeidere

  • Merete Drevvatne Bugge, avd.overlege, STAMI
  • etter innspill fra deltakere på Januarkurset 2022

Tidligere fagmedarbeidere

  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege
  • Arve Lie, overlege, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.