Helsearbeider

Hensikt 

Hensikt med veiledningen er å gi en oversikt over arbeidsmiljøforhold for helsearbeidere som bør tas i betraktning ved en risikovurdering av arbeidsmiljøet

Definisjon

  • Helsearbeider: Alle profesjoner ved sykehus og andre helseinstitusjoner; samt leger, sykepleiere og hjelpepleiere i primærhelsetjenesten.

Arbeidsmiljøbelastninger

Leger

  • dårlig inneklima
  • vanskelige lysforhold
  • mangler fleksibel arbeidstid
  • høyt arbeidstempo
  • lite styring over pausetid
  • jobbusikkerhet

Sykepleiere

  • rengjørings-/løsemidler
  • dårlig inneklima
  • omorganiseringer
  • arbeid utenom dagtid
  • høyt arbeidstempo
  • lite styring over pausetid
  • lite tilbakemelding

Pleie- og omsorgsarbeidere

  • rengjørings-/løsemidler
  • løft i ubekvem stilling
  • mangler fleksibel arbeidstid
  • lite tilbakemelding
  • lav sosial støtte

Spesielt for ansatte i primærhelsetjenesten

  • vold og trusler
  • arbeid i andres hjem

Mulige eksponeringer

Fysisk

Kjemisk / biologisk

  • Formalin
  • Løsemidler
  • Narkosegasser
  • Medikamenter (spesielt cytostatika, antivirale midler og antibiotika)
  • Biologiske faktorer (bakterier / virus)

Psykososialt/organisatorisk

Helserisiko - mulige arbeidsrelaterte sykdommer

Arbeid i helse- og sosialsektoren dekker et bredt spekter av arbeidsoppgaver; fra tungt fysisk arbeid, via kjemikalie- og smitteeksponering til kontorarbeid. De fleste arbeidsrelaterte sykdommer er således aktuelle. Nedenunder følger en oversikt over de vanligste arbeidsrelaterte sykdommene hos helsearbeidere:

Risikovurdering

Arbeidsplassen

Arbeidstakeren

På sykehus settes det krav om at alle nyansatte og ansatte som kommer tilbake fra permisjon, skal vurderes for smitterisiko for MRSA og tuberkulose (tbc).

  • Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse gjelder (iflg FHI):
    • Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose som skal oppholde seg mer enn tre måneder i Norge. Alle flyktninger og asylsøkere. Asylsøkere skal undersøkes innen 2 uker etter ankomst. Øvrige innvandrere skal undersøkes så snart som mulig, helst innen 4 uker etter ankomst.
    • Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal jobbe med barn, pleietrengende eller syke. Det er arbeidsgivers plikt å tilse at undersøkelsen er utført før tiltredelse. Dette gjelder også studenter, hospitanter og au pairer.
    • Andre som har vært utsatt for tuberkulosesmitte. Dette punktet åpner for pliktig undersøkelse ved berettiget mistanke i andre tilfeller enn de som er nevnt over.
  • Hvis den ansatte er i risikogruppe for tbc:
    • Lungerøntgen før tiltredelse.
    • Hvis negativ røntgen kan vedkommende begynne i arbeid, men det skal også tas
    • IGRA–test (interferon gamma release assay) 8-10 uker etter tiltredelse. IGRA-testen viser om man har vært tuberkulosesmittet, og blir positiv etter 8-10 uker. Ved at blodprøve til IGRA tas 8-10 uker etter tiltredelse, kan man fange opp evt. nysmitte også kort tid før tiltredelse, smitte som framover i tid kunne ha utviklet seg til smittsom lungetuberkulose.
  • MRSA-testing ved mistanke om mulig smitte

Helseundersøkelse forøvrig baseres på risikovurdering av arbeidsplassen, og kan være aktuelt relatert til arbeid med:

Kilder

Sentrale kilder og kvalitetsvurdering

Relevante lover og forskrifter

Fagmedarbeidere

  • Trond Erik Bakkerud, bedriftsoverlege, Oslo Universitetssykehus
  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Nina Skylv, HMS-leder og spes. i arbeidsmedisin
  • Arve Lie, overlege, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.