Avløpsarbeid

Hensikt og omfang

  • Ansatte ved avløpsanlegg og arbeidere ute i avløpsnettet som er i kontakt med avløpsvann kan bli utsatt for helseskadelige stoffer og skal tilbys helseundersøkelse ved ansettelse og senere med regelmessige mellomrom.
  • De skal også tilbys egnet vaksinasjon hvis dette finnes, og arbeidstaker skal informeres om fordeler og ulemper med å la seg vaksinere.
  • Målet med veiledningen er å beskrive hvordan dette kan gjennomføres i praksis.

Innledning

  • Det er kjent at ansatte ved avløpsanlegg og ute i avløpsnettet kan utsettes for en hel rekke biologisk aktive stoffer som bakterier, virus, endotoksiner, kjemikalier (særlig hydrogensulfid), lukt, støv og støy.
  • Ved spesielle typer anlegg som f.eks. avløp fra kjemisk og galvanoteknisk industri må det tas spesielle forholdsregler.
  • I flere norske undersøkelser1-23 hadde over halvparten av arbeiderne jobbrelaterte helseplager i form av luftveisplager, slimhinneplager, hodepine og tretthet. Det ble påvist
    • Litt nedsatt lungefunksjon
    • Tett nese (målt med akustisk rhinometri)
    • Tegn til lavgradig systemisk (økt CRP) og lungespsifikk inflammasjon
    • Høy eksponering for bakterier, støv og endotoksiner, særlig ved arbeid på anlegg med slamtørke.
    • Plagene ble oppfattet som forårsaket av bakterier, endotoksiner og støv.
    • Tørking av slam og håndtering av dette var forbundet med betydelig økt eksponering for støv og endotoksiner.
  • En stor svensk kartlegging4-5 av helseplager blant ansatte ved renseanlegg konkluderer med at
    • luftveisplager, hoste med oppspytt, mage-tarmplager, leddsmerter, feber/frysninger og tretthet er plager som forekommer hyppigere enn normalt, men at det dreier seg om forbigående plager.
    • at det ikke foreligger overrisiko for hepatitt A4.

Forebyggende tiltak

  • Den største risikoen for å bli eksponert ved håndtering av avløpsvann på anlegg og ute i avløpsnettet er arbeidsoperasjoner der det kan dannes aerosoler. Dette gjelder både væskeaerosoler (avløpsvann eller slam i bevegelse) og tørre aerosoler som støvdannelse ved tørking av slam. Eksponeringen kan reduseres ved å bygge kilden inn (overdekking av åpne bassenger), punktventilasjon eller å gjøre støvreduserende tiltak. Her kan pelletering være et viktig tiltak ved slamtørking.
  • God ventilasjon må alltid tilstrebes ved anleggene.
  • Ved ulike typer rengjøringsprosesser på anlegg og pumpestasjoner må eventuelt verneutstyr (gassmaske, engangsdresser) benyttes, spesielt ved rengjøring med høytrykkspyler.
  • Det må alltid brukes elektrokjemiske sensorer for alarmering av hydrogensulfid. Ved nedgang i kummer eller pumpestasjoner, kan sensoren eventuelt festes på foten. Ved transport av slam og septik er det stor risiko for å bli eksponert for hydrogensulfid. Ved rengjøring/lufting og transport av slam bør alltid gassensoren brukes.
  • På en arbeidsplass hvor avløpsvann håndteres er det absolutt nødvendig med gode rutiner for hygiene. Dette gjelder for håndvask før røyking og spising så vel som dusjing og etablering av ren og skitten sone på anlegg og pumpestasjoner.
  • Opplæring av driftsoperatører og alle arbeidere som er kontakt med avløpsvann er nødvendig. Kunnskap om mulig eksponering både for bioaerosoler og hydrogensulfid er avgjørende for å kunne beskytte seg.
  • For mer informasjon - se Norsk Vann

Helsekontroll

  • Bedriftshelsetjenestene bør utføre medisinske utredninger med tanke på helseplager som kan skyldes eksponering på renseanleggene og ute i avløpsnettet. Dette gjelder særlig lungefunksjonsmålinger og spørsmål om plager fra sentralnervesystemet. Arbeidstilsynet anbefaler at dette gjøres med 1-2 års intervaller.
  • Vaksinasjon mot polio, difteri, tetanus og hepatitt A anbefales av Folkehelseinstituttet, selv om risikoen for smitte trolig er ganske liten ved godt drevne anlegg og med god personlig hygiene.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Andre lenker

Referanser

  1. Heldal KK, Madsø L, Huser PO: Kartlegging av helse og eksponeringsforhold ved renseanlegg og pumpestasjoner. STAMI-rapport no 6, vol. 8, 2007. stami.brage.unit.no
  2. Heldal,KK, Madso L, Huser PO, Eduard W. Exposure, symptoms and airway inflammation among sewage workers. Ann Agric Environ Med 2010; 17: 263-8. PubMed
  3. Heldal KK, Austigård Å, Svendsen K, Einarsdottir E, Goffeng L, Sikkeland LI, Nordby KC. Endotoxin and hydrogen sulphide exposure and effects on the airways among waste water workers in sewage treatment plants and sewer net system. Ann Work Exposure and Health 2019; 63: 437-47. academic.oup.com
  4. Thorn J, Beijer L, Rylander R: Hälsorisker till följd av exponering för mikroorganismer vid arbete i reningsverk. VA-Forsk rapport no 7, 2005.
  5. Thorn J, Beijer L, Rylander R. Work related symptoms among sewage workers: a nationwide survey in Sweden. Occup Environ Med 2002; 59: 562-6. oem.bmj.com
  6. Folkehelseinstituttet. Vaksinasjonsboka.

Fagmedarbeidere

  • Kari Kulvik Heldal, forsker, PhD, STAMI
  • Arve Lie, overlege, STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.