Vedlegg 1: Helkroppsvibrasjoner og helseeffekter

I dette dokumentet beskrives det vi vet om sammenhengen mellom eksponering for helkroppsvibrasjoner og helse. To områder peker seg ut. Det er ryggplager forårsaket eller forverret av helkroppsvibrasjoner, og den mulige negative effekten av helkroppsvibrasjoner på graviditeten.

Flere andre helseeffekter er undersøkt, men sammenhengen er ikke påvist eller mer usikker. Andre helsebelastninger, spesielt ergonomiske belastninger, forekommer ofte samtidig med helkroppsvibrasjoner. Disse er i praksis vanskelig å skille fra vibrasjonsbelastningen når det gjelder å finne en årsakssammenheng mellom eksponering og helseeffekt.

Ryggplager

Aktuelle helseplager ved helkroppsvibrasjoner er spesielt korsryggplager (lavtsittende ryggplager). Litteraturen beskriver en (nesten) doblet relativ risiko (1, 2, 3), det vil si at risikoen for å få lavtsittende ryggplager er (nesten) 2 ganger større for personer utsatt for helkroppsvibrasjoner enn for personer som ikke er utsatt for dette. Det skrives både om en årsakssammenheng og en forverring av allerede bestående plager på grunn av eksponeringen.

Noen studier tyder på en dose-respons sammenheng, men andre ikke (1, 4). Eksponeringstiden synes viktigere enn størrelsen på eksponeringen (1). Derfor kan helseundersøkelser også være aktuelle ved eksponeringsmålinger under tiltaksverdien. EU-direktivet (5, 6) beskriver (§8) at helseundersøkelser skal gjennomføres der man mistenker at helkroppsvibrasjoner kan være årsak til plager hos arbeidstakeren, selv om vibrasjonsnivåene ligger under tiltaksnormen.

Selv om de fleste ryggplager, forårsaket av helkroppsvibrasjon, oppstår på grunn av belastning over tid, så forekommer også akutte ryggskader. Disse kan for eksempel oppstå når en person har kjørt i et hull i veien (7).

Det er umulig å forutsi om en person vil få helseplager eller ikke (4, 7). Noen får plager etter få år i jobb med eksponering for helkroppsvibrasjoner, andre etter 20 år eller mer, og andre ikke i det hele tatt. Følsomheten vår er altså svært forskjellig (7).

Ryggplager har vanligvis en multifaktoriell, kompleks årsak (4). For eksempel kan psykososiale forhold, temperatur, fuktighet, og arbeidsstilling alle være med i å forårsake ryggplager. Disse faktorene kalles confoundere (se neste kapittel). Slike confoundere kompliserer årsaksvurderingen.

I tillegg til sammenhengen mellom eksponering for helkroppsvibrasjon og lavtsittende ryggplager, finnes det muligens også en sammenheng mellom helkroppsvibrasjon og isjiasplager. Denne sammenhengen er imidlertid mindre sikker (1). Det er enda mindre sikkert om det finnes en sammenheng med nakkeplager og prolaps (1, 8, 9, 10). Ugunstige og/eller statiske arbeidsstillinger er kanskje en viktigere årsaksfaktor til nakkesmerter (1). Slag og støt i kjøretøy forverrer imidlertid ofte allerede bestående nakkeplager (10).

I diagnostikken finnes det ingen undersøkelsesmetoder som kan bekrefte eller avkrefte sammenhengen mellom helkroppsvibrasjon og de forskjellige formene for ryggplager. Røntgenundersøkelser har i denne sammenhengen ingen verdi.

Confoundere

De som eksponeres for helkroppsvibrasjon er som oftest også eksponert for andre belastninger. Spesielt nevnes langvarig arbeid i sittende stilling, tunge løft, klimafaktorer som arbeid i kulde eller fuktig miljø, arbeid i ugunstige arbeidsstillinger, ugunstige bevegelser (1, 2). Alle disse faktorene kan spille en rolle i utviklingen av helseplager. I tillegg vil psykososiale faktorer også kunne påvirke denne utviklingen.

Alle de nevnte belastningene er confoundere når man forsker på helseeffekter ved helkroppsvibrasjon. En confounder som for eksempel langvarig arbeid i sittende stilling, er vanskelig å korrigere for, fordi den nesten alltid forekommer samtidig med helkroppsvibrasjon. Disse confoundere gjør at det blir vanskelig å finne sikre sammenhenger, og er en viktig grunn for at sammenhengen mellom helkroppsvibrasjon og nakkeplager er såpass usikker i litteraturen.

Flere helseeffekter

Dokumentasjonen knyttet til andre typer helseeffekter er usikker.

Flere helseeffekter er undersøkt. For følgende helseeffekter har man ikke funnet en sikker sammenheng: nedsatt mannlig fertilitet, sykdommer i urinblære og magetarmkanal, hofte- og knesmerter (spesielt artrose), øyelinseluksasjon, kreft (er undersøkt for prostata, lunge, genitouretalsystem, blodceller), Parkinson, nedsatt hørsel (1, 11, 12). Det skrives om en mulig sammenheng med hjerteinfarkt, men denne er også svært usikker (1, 12, 13).

For lavfrekvente vibrasjoner på båt, tog, buss, bil eller andre kjøretøy, er det vitenskapelig bevis for en sammenheng med reisesyke (1, 7). Spesielt gravide kan være ekstra ømfintlig for dette (7).

Det er kjent at ekstreme belastninger (slag og støt) kan gi skader på columna i form av artrose og lignende.

Helkroppsvibrasjoner synes ikke å påvirke dødeligheten (1). En norsk studie har funnet økt risiko for arbeidsuførhet (14). Muligens finnes det en sammenheng med prestasjonen på jobb (1, 7).

Helkroppsvibrasjoner påvirker spenninger i muskulaturen vår. Dette fører på sin tur til påvirkninger av puls, blodtrykk, balanse, åndedrett og våkenhet (7). I tillegg kan helkroppsvibrasjoner føre til plager i form av hodepine, kvalme, uvelhet, svetting og synsplager. Med den trettende virkningen av helkroppsvibrasjoner kan oppmerksomheten reduseres og ulykkesrisiko økes. Samtidig vil prestasjonsevnen bli redusert (7).

Graviditet

Gravide arbeidstakere bør få spesiell oppmerksomhet. Ved graviditet handler det ikke bare om helsen til arbeidstakeren, men også om helsen til det ufødte barnet. Graviditet er et svært kompleks mekanisme styrt av en balansert hormonhusholdning. Både via hormonsystemet og via andre mekanismer i kroppen, kan denne graviditeten bli påvirket av mange forskjellige faktorer. Og disse faktorene kan igjen ha en kompleks sammenheng med hverandre. Psyken til den gravide kvinnen spiller også en viktig rolle for hennes og barnets velbefinnende. Angst for konsekvensen av helkroppssvibrasjoner alene kan derfor allerede være grunn nok til å unngå eksponeringen.

Selv om sammenhengen mellom helkroppsvibrasjoner og ugunstige effekter på graviditeten ikke er solklare i forskningen (1), så bør man likevel være restriktiv med å eksponere gravide kvinner for denne eksponeringen. Grunnen til dette er først og fremst «føre var prinsippet». Enkelte studier har funnet sammenheng med spontanabort og for tidlig fødsel. Når vi vet at helkroppsvibrasjoner øker risikoen for lavtsittende ryggplager, og vi vet at graviditet også i seg selv er ugunstig med tanke på denne typen plager, så vil kombinasjonen kunne være spesielt ugunstig.

Arbeidstilsynet er tydelig i beskrivelsen av problemstillingen og tiltakene som skal gjennomføres.

Veiledningen (15) sier følgende: «Regelmessig eksponering for støt, dvs. plutselige, kraftige slag mot kroppen eller lavfrekvente vibrasjoner, for eksempel som fører eller passasjer i terrenggående kjøretøyer, eller for kraftige bevegelser, kan øke risikoen for abort. Eksponering av hele kroppen for vibrasjoner over lang tid kan øke risikoen for for tidlig fødsel eller lav fødselsvekt.»

Om tiltak sies følgende: «Arbeidet skal organiseres slik at gravide arbeidstakere og arbeidstakere som nylig har født ikke eksponeres for arbeid som medfører risiko for ubehagelige vibrasjoner av hele kroppen. Dette gjelder særlig lavfrekvente vibrasjoner, mikrotraumer, risting, støt eller der underkroppen er eksponert for rystelser eller slag.»

Individuelle sårbarhetsfaktorer

Det er ikke identifisert individuelle sårbarhetsfaktorer som øker risikoen for helseeffekter av helkroppssvibrasjon (1). Det finnes imidlertid individuelle sårbarhetsfaktorer som er ugunstig for ryggplager. En slik faktor er blant annet røyking (1).

Vi vet at hånd-arm vibrasjoner påvirker nervesystemet vårt og blodkarene våre. Personer med allerede bestående skader/ sykdommer av blodkar og nerver er mer ømfintlig for denne effekten. Selv om det ikke er tydelig beskrevet i litteraturen, så synes det likevel fornuftig å være ekstra oppmerksom på en eventuell negativ effekt av helkroppsvibrasjoner hos personer med slike sykdommer/ skader. Dette gjelder for eksempel personer med Raynaud, Diabetes Mellitus, nevropatier, og personer som røyker.

Slag og støt

Den negative effekten som slag og støt kan ha på helsen, bør ikke undervurderes. Forekomsten av slag og støt øker antagelig risikoen for at negative helseeffekter oppstår (1, 16), og den forverrer vanligvis allerede bestående rygg- og nakkeplager betydelig. Slag og støt oppleves av mange som ubehagelig.

Arbeidstilsynet beskriver at spesielt slag og støt øker risikoen for abort hos gravide arbeidstakere.

Når man vurderer eksponeringen er det viktig å ta hensyn til slag og støt. En bør også høre nøye med arbeidstakerne hvordan de beskriver vibrasjonsforholdene.