Smittefare for helsepersonell

Hensikt med veiledningen

Veiledningen skal gi en

  • oversikt over de viktigste smitterisikoer for helsepersonell
  • lenker til hvor man kan finne ytterligere informasjon

Aktuelle agens

I det følgende er det lagt inn lenker til Folkehelseinstituttets smittevernveileder

Blodsmitte/inokulasjonssmitte

Se også Folkehelseinstituttets veileder om stikkuhell

  • Hepatitt B
    • Inkubasjonstid 45-180 dager, vanligvis 60-90 dager
    • Transmisjonsrate ved stikkuhell 10-30%
  • Hepatitt C
    • Inkubasjonstid 4-12 uker
    • Transmisjonsrate ved stikkuhell er lav (ca. 3-5%)
  • HIV
    • Inkubasjonstid varierer svært, mange kan være asymptomatiske i flere år
    • Transmisjonsrate ved stikkuhell er beregnet til 0,3%
  • Prioner
    • Risikoen for yrkesbetinget smitte av helsepersonell anses å være liten. På grunn av prionenes spesielt høye resistens mot desinfeksjon og sterilisering, er det likevel anbefalt spesielt strenge forholdsregler
  • Når det gjelder smittefare hos norske helsearbeidere i andre land henvises det til dokumentet som omhandler HMS ved utenlandsengasjementer

Dråpesmitte/inhalasjonssmitte

  • Tuberkulose er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden.
    • Forekomsten i Norge er lav med 200-300 tilfeller per år
    • Antibiotikaresistent tuberkulose er et økende problem internasjonalt, i Norge meldes 10-15 tilfeller per år.
    • Anslagsvis én av ti som smittes med tuberkulose utvikler senere i livet tuberkulosesykdom
  • Influensa

Kontaktsmitte

  • Infeksjoner som smitter via direkte og indirekte kontakt, er blant annet
    • Gastroenteritter (mage- og tarminfeksjoner) forårsaket av bakterier, virus og parasitter
      • Hepatitt A
        • Smitte skjer vanligvis fekal-oralt.
        • I sjeldne tilfeller kan smittespredning skje ved inokulasjonssmitte
        • Viruset er meget stabilt og kan overleve utenfor kroppen i lengre tid
      • Norovirus
        • Noro- og sapovirus er svært smittsomt og så lite som 10-100 viruspartikler er nok til å forårsake sykdom
        • Inkubasjonstid 12-48 timer
    • Sårinfeksjoner
      • Meticillinresistent staphylococcus aureus (MRSA, gule stafylokokker)
        • I Norge ønsker man å unngå at MRSA spres i sykehus. Man ønsker også å unngå MRSA i sykehjem, i hjemmetjenesten og hos personer som er i kontakt med disse helsetjenestene. Mistenkte tilfeller undersøkes og på sykehus isoleres de. Infiserte personer behandles, og kolonisering forsøkes sanert. Smitteoppsporing foretas rundt hvert tilfelle i helseinstitusjoner og er anbefalt i private hjem dersom det er sannsynlig at bakteriene kan spres videre til helseinstitusjoner. En rekke tiltak iverksettes for å hindre videre spredning på helseinstitusjonen. Et annet viktig element i arbeidet er å være restriktiv i bruk av antibiotika. Utenfor sykehus og sykehjem utgjør MRSA et svært lite helseproblem og vil sjelden forårsake større problemer enn andre stafylokokker.
        • Se også MRSA-veilederen

Forebygging

Generell forebygging

  • Opplæring av personell, innføring og vedlikehold av rutiner, overvåkning av smittepress er sentrale sider ved driften av et sykehus.
  • Hver helseinstitusjon er pålagt å ha et infeksjonskontrollprogram hvor infeksjonsforebyggende tiltak er beskrevet. Alle sykehus er pålagt å ha et systematisk arbeid for å redusere sykehusinfeksjoner og dette arbeidet vil også være med på å redusere risiko for at ansatte skal bli smittet.
  • Folkehelseinstituttet har gitt ut veileder i dette arbeidet. Faktisk og praktisk beskrivelse av dette arbeidet sprenger rammene for dette dokumentet

Vaksinasjon og immunstatus

  • Forskrift om utførelse av arbeid § 6-12 lyder:
    • "Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakerne tilbys sikker og effektiv vaksinasjon mot biologiske faktorer de kan bli eksponert for. Berørte arbeidstakere skal gis informasjon om fordeler og ulemper ved å la seg vaksinere. Arbeidsgiver skal dekke utgiftene ved vaksinasjonen"
  • Arbeidsgiver i helse- og omsorgstjenesten skal sikre rutiner for å verne helsepersonell, ansatte og pasienter mot smitte. Se FHIs veileder om yrkesvaksinasjon, som også inneholder en oversikt over aktuelle vaksiner for helsepersonell.
  • Arbeidsgiver skal tilby vaksine til de enkelte personellgrupper på bakgrunn av risikovurderinger av de ulike arbeidsmiljø i helseinstitusjonen.
  • Vaksinasjon er frivillig for den enkelte arbeidstaker. Helsepersonelloven § 4 pålegger helsepersonell å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.
    Det betyr også at den enkelte helsearbeider bør ta ansvar for å beskytte sine pasienter mot smitte med de ulike smitteverntiltak som finnes, hvor vaksinasjon er et av flere virkemidler.
  • Det skal eksistere prosedyrer for overvåkning av immunstatus både hos nyansatte og vedlikehold hos de øvrige.

Meldeplikt til SYSVAK

  • All vaksinasjon skal meldes inn til SYSVAK. Det gjelder også vaksiner satt i BHT-sammenheng.

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Fagmedarbeidere

  • Trond Erik Bakkerud, bedriftsoverlege, Oslo Universitetssykehus
  • Merete Drevvatne Bugge, overlege, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Dag Østmann, bedriftsoverlege
  • Knut Jørgen Arntzen, bedriftslege, dr. med.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.