Utredning ved mistenkt utbrenthetssyndrom

Hensikt og omfang

  • Hensikten med denne veiledning er å: 
    • Definere begrepet utbrenthet
    • Beskrive utredning av utbrenthet
    • Beskrive vurdering og tiltak i form av forebygging og behandling

Definisjon

  • Utbrenthet er blitt definert som "en langvarig (kronisk), arbeidsrelatert stressreaksjon, vanligvis med både psykiske og fysiske plager"1.
  • Utbrenthet ble først beskrevet av Freudenberger2, og er ellers i stor grad knyttet til Christina Maslachs definisjon av utbrenthet3.
  • Ifølge Maslach karakteriseres utbrenthet av:
    1. Høy grad av emosjonell utmattelse - en tilstand av overveldende følelsesmessig og fysisk belastning.
    2. Høy grad av depersonalisering - følelsesmessig distansering/evt. kynisme i forhold til klienter eller arbeidsoppgaver.
    3. Lav grad av selvopplevd jobbytelse (effektivitet) – en negativ vurdering av egen prestasjon, en følelse av ineffektivitet og nedsatt jobbrelatert selvfølelse4-6.
  • Utbrenthet ble i utgangspunktet ikke definert som en klinisk tilstand, og er per i dag ikke en diagnose som gir rett til sykmelding i Norge.
    • Dette har medført at noen andre diagnoser som "Psykisk ubalanse-situasjonsbetinget", "akutt belastningslidelse", "posttraumatisk stresslidelse", "tilpasningsforstyrrelse", "andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning", og "uspesifisert reaksjon på alvorlig belastning" er blitt brukt ved denne lidelsen.
    • Man kan bruke utbrenthet som en tilleggsdiagnose når man stiller en annen diagnose, som depresjon eller angst. Diagnosen kan da kvalifiseres med "Utbrenthet - tilstand av allmenn utmattelse" eller "Andre og uspesifiserte problemer i forbindelse med arbeidsliv".
    • I Sverige har "Utmattningssyndrom" (UMS) vært en akseptert stress-relatert diagnose siden 20037. De svenske diagnosekriteriene for utmattningssyndrom er klinisk relevante og laget for å bruke diagnostisk på individnivå, og de kan derfor anbefales for individuell vurdering. Disse diagnosekriteriene kan være nyttige å bruke for å vurdere utbrenthet også i Norge.
    • WHO har nylig vedtatt ICD versjon 11. Der har man definert burnout (utbrenthet) som en entitet, men ikke en klinisk tilstand. Den står i kapittel 24 "Factors influencing health status or contact with health services" under avsnittet "Problems associated with employment or unemployment" og heter QD25 "Burnout". Der defineres utbrenthet slik: "Burn-out is a syndrome conceptualized as resulting from chronic workplace stress that has not been successfully managed. It is characterized by three dimensions: 1) feelings of energy depletion or exhaustion; 2) increased mental distance from one's job, or feelings of negativism or cynicism related to one's job; and 3) reduced professional efficacy. Burn-out refers specifically to phenomena in the occupational context and should not be applied to describe experiences in other areas of life".
      Denne versjonen av ICD vil komme til Norge først om flere år.
  • Begrepet utbrenthet er arbeidsrelatert, og det er viktig med både arbeidsplassperspektivet og et individuelt perspektiv i vurdering og behandling av utbrenthet.
  • Utbrenthet ble først beskrevet blant arbeidstakere i yrker der man behandler pasienter/klienter, men er siden beskrevet generelt i forhold til de fleste grupper arbeidstakere3.
  • På norsk gir ordet utbrent assosiasjoner til en irreversibel prosess, og alternative betegnelser er derfor blitt foreslått, slik som utladet eller uttappet8.
  • Den arbeidsrelaterte psykiske tilstanden er i mange tilfeller resultatet av langvarig stress som gir kroppslige og psykiske plager. Det beskrives ofte en akutt forverring av tilstanden med tydelige emosjonelle eller kognitive (minne- og konsentrasjons-) problemer – "møte veggen".
  • Symptombildet er ofte sammensatt (se også https://www.vgregion.se/ov/ism/stress--rad-och-behandling/utmattningssyndrom/symptom-pa-stress/):
    • De fleste beskriver en uttalt tretthet der hvile ikke hjelper eller ikke hjelper like godt som tidligere.
    • Samtidig beskriver mange en uro i kroppen som gjør det vanskelig å slappe av og det kan være krevende å sitte stille eller å hvile.
    • Depressive følelser, nedstemthet og uro eller angst med både fysiske og psykiske symptomer er vanlig.
    • Søvnforstyrrelser med innsovningsvansker og hyppige oppvåkninger er vanlig, og dette medfører ofte tretthet store deler av dagen.
    • Minne- og konsentrasjonsvansker er vanlige og ofte forbundet med at man blir hemmet i hverdagslivet på jobb og hjemme. Noen blir bekymret for om det kan være en demensutvikling. Det kan være forstyrrelser i logisk tenkning og vansker med å lese bøker, særlig fagtekster.
    • Mange beskriver spenningstilstander i kroppen og smerter i muskulatur, trykk over brystet, hjertebank, svimmelhet, og man kan oppleve en tiltakende fysisk og psykisk utmattelse.
    • Uro og dårlig samvittighet for at man ikke strekker til på ulike arenaer (jobb og hjemme) er vanlig.
  • Det pågår forskning om fysiologisk bakgrunn for utbrenthet, men man har ikke påvist sikre sammenhenger.
    • Man har funnet noe støtte for at søvnvansker både kan forårsake og vedlikeholde klinisk utbrenthet9.
    • Nevro-biologiske studier har vist at det kan være manglende kommunikasjon mellom det limbiske systemet og pre-frontal cortex, samt redusert volum av basale ganglier ved utbrenthet9.
    • Studier tyder på at det kan være forstyrrelser i HPA-aksen (hypothalamus, hypofyse og binyrebark) ved utbrenthet, med en unormal lav frisetting av cortisol10.

Utredning og diagnostikk

  • Utbrenthet kan diagnostiseres og utredes på gruppenivå og på individnivå.

På gruppenivå:

  • Man kan måle andelen utbrente på en arbeidsplass eller i en yrkesgruppe. Dette gjøres vanligvis med selvutfyllingsskjemaer.Det finnes flere ulike selvutfyllingsskjemaer for vurdering av utbrenthet.
    • Maslach´s Burnout Inventory (MBI)3 er den vanligste måten å kartlegge utbrenthet på i verdenssammenheng. Det er oversatt til mange språk og har god reliabilitet og validitet.
      • MBI finnes i forskjellige versjoner. Den opprinnelige versjonen var rettet mot arbeidstakere som behandlet pasienter; MBI-HSS (MBI-Human Services Survey). Det ble laget en lignende versjon kalt MBI-ES (MBI – Educational Survey) som ble brukt for lærere og andre i undervisningssektoren. En senere versjon er laget som kan brukes for alle yrkesgrupper MBI-GS (MBI-General Survey).
      • Alle MBI skjemaene er satt sammen av flere spørsmål for hver av de tre dimensjonene av utbrenthet som ble beskrevet av Maslach. Spørsmålene scores på en skala fra 1 (aldri) til 6 (hver dag).
      • Opprinnelig var det et krav om høy score på emosjonell utmattelse og på depersonalisering, samt lav score på redusert selvopplevd jobbytelse for å definere utbrenthet3. Dette er senere blitt kritisert ved at særlig redusert selvopplevd jobbytelse (effektivitet) ser ut å skille seg så mye fra de to andre skalaene at det har vært foreslått fjernet fra definisjonen11.
      • I senere store studier er ofte bare to eller en dimensjon (eller kanskje bare ett eller to spørsmål) brukt for å beskrive forekomst av utbrenthet i kohorter12. Dette kan gi stor usikkerhet når man skal sammenligne forekomst av utbrenthet, når dette måles på så ulike måter. Dette er også blitt kritisert av blant andre forfatterne av skjemaet.
      • MBI -HSS og MBI-GS er blitt oversatt til norsk av Astrid Richardsen13-14, i forbindelse med kartlegging av utbrenthet i 11 ulike yrkesgrupper. Her brukte man samme scorings-nøkkel som i det opprinnelige spørreskjemaet.
      • Det finnes også andre oversettelser til norsk av skjemaet, der en fem-gradig scoringsnøkkel er blitt brukt, som måler intensitet istedenfor hyppighet av symptomer15. Dette kan gjøre det vanskelig å sammenligne med internasjonale målinger.
      • MBI kan ikke brukes fritt da det eies av Mind Garden, som er en "independent publisher of psychological assessments and instruments", og bruk av MBI er derfor begrenset og kan være dyrt.
    • Det finnes flere andre skjemaer som måler utbrenthet og sammenhengen mellom MBI og andre instrumenter for utbrenthet er jevnt over høy16, for eksempel med Burnout Measure17 og med Oldenburg Burnout Inventory18.
    • Bergen Burnout Inventory er utviklet i Norge og måler fremfor alt utmattelsesdimensjonen19-20.

På individnivå:

  • Ved utredning av individer er det viktig med en helhetsvurdering som inkluderer en god anamnese (inkludert arbeidsanamnese), gjennomgang av diagnostiske kriterier for andre psykiske lidelser, selvutfyllingsskjemaer relatert til utbrenthet, samt prøvetaking for å utelukke andre somatiske sykdommer som kan gi lignende symptombilder21. Se også https://www.vgregion.se/ov/ism/stress--rad-och-behandling/utmattningssyndrom/
    • Anamnesen skal inkludere

      • kartlegging av symptomene beskrevet ovenfor med tretthet, kroppslig uro, depressive følelser, nedstemthet, uro, angst, søvnforstyrrelser, minne- og konsentrasjonsvansker, muskulære spenningstilstander, brystsmerter, svimmelhet, utmattelse.
      • Arbeidsanamnese og opplevelse av jobb-hjem interaksjon. Her bør man kartlegge hvordan arbeidssituasjonen oppleves i forhold til stress, og hvordan arbeids- og hjemmesituasjon samvirker i et helhetsperspektiv. Følgende arbeidsforhold kan vurderes spesielt223:
        • Arbeidsbelastning:- Hvordan opplever arbeidstakeren arbeidsbelastningen sett i forhold til aktuelle behov/utfordringer totalt i livssituasjonen? Dette inkluderer antall timer arbeid/uke, men også andre type belastninger.- Forventes arbeidstakeren, for eksempel, å vise emosjoner som ikke er konsistente med egne følelser?- Hvordan opplever arbeidstakeren skjæringspunktet mellom belastning på jobb og belastning hjemme ("tidsklemma")?
        • Kontroll: Har arbeidstakeren manglende kontroll over ressursene som trengs for å gjøre arbeidet eller for lite autoritet til å gjøre jobben på den måte som de "tror på"? Har arbeidstakeren ansvar som overgår deres autoritet? Hvordan forholder arbeidstakeren seg til alt det som han/hun ikke kan ha kontroll over?
        • Belønning: Har arbeidstakeren en opplevelse av balanse mellom egen innsats og belønning? Belønning kan være: - lønn - mulighet for videreutdanning/kurs - sosial belønning som anerkjennelse - opplevelse av stolthet over eget arbeid.
        • Samhørighet: Har arbeidstakeren en opplevelse av samhørighet med andre på arbeidsplassen både i form av følelsesmessig utveksling og mer instrumentell assistanse? Er det konflikter i arbeidsmiljøet?
        • Rettferdighet: Vises respekt og bekreftes arbeidstakerens selvfølelse? Det er viktig at alle parter i arbeidsfellesskapet høres. Manglende rettferdighet er følelsesmessig vanskelig og utmattende og øker risikoen for at arbeidstakeren blir kynisk i forhold til sin arbeidsplass.
        • Verdier: Opplever arbeidstakeren et misforhold mellom personlige forhåpninger og organisasjonens verdier? Når strategi og visjoner for virksomheten ikke stemmer med praksis eller verdier i de konflikter som utspiller seg, øker risiko for utmattelse. Konflikt om verdier kan ofte være en viktig medierende faktor i forhold til de andre områdene.
        • Jobb-hjem balanse. Hvordan opplever arbeidstakeren balansen mellom forpliktelser utenom jobb og forpliktelser i arbeidssituasjonen?
      • Kartlegging av plager hos andre eksponerte
        • Har flere ansatte i samme arbeidsenhet med tilsvarende jobb samme type problemer?
        • Har ansatte i arbeidstakerens miljø andre problemer som tyder på dårlig trivsel og stress?
      • Kartlegging av individuelle faktorer
        • Å være yngre arbeidstakere/ny kan predisponere for utbrenthet.Trekk av nevrotisisme synes å predisponere for utbrenthet23.
        • Kartlegging av arbeidstakerens mestringsmønster kan være nyttig 24
        • Ensidig og langvarig bruk av såkalte "emosjons-fokuserte mestringsstrategier" leder ofte til at man prøver å holde ut, står på mer og blir mer utmattet. Eksempel på slike strategier er:
        1. ønsketenkning ("det ordner seg nok", "det blir nok bedre etter ferien", det blir bedre når jeg får fast stilling")
        2. ta på seg skyld ("det er nok bare jeg som strever", "jeg burde være mer faglig oppdatert", "jeg burde jobbe raskere")
        3. unngåelse (bruk av medisiner, rusmidler eller mat for å holde ut en situasjon)

          Mer bruk av aktive mestringsstrategier kan bidra til å forebygge utbrenthet. Eksempel på slike strategier er:
        4. oppsøke sosial støtte
        5. problemfokusert mestring (løse et og et problem uten å bli stresset av alt som er ugjort, alternativt forsone seg med at noen ting ikke kan endres og dermed godta at situasjonen ikke blir optimalt løst)
      • Lav selvfølelse og lav opplevelse av egen verdi er ikke uvanlig ved utbrenthet, og er ofte en konsekvens av tilstanden
    • Skjemaer:

      • De ovenfor nevnte selvutfyllingsskjemaene for kartlegging av utbrenthet som brukes på gruppenivå, kan være vanskelige å bruke diagnostisk på individnivå grunnet fravær av en klinisk definert cut-off. Skjemaene ble ikke laget for og er ikke egnet til å etablere kliniske normer for utbrenthet og er lite egnet til å vurdere individets tilstand.Skjemaene kan til viss grad brukes for å følge endringer i utbrenthet ved behandling.
      • I Sverige ble "Utmattningssyndrom" (UMS) en akseptert stress-relatert diagnose i 20037. For diagnosekriterier se boks nedenfor. Det kan måles blant annet ved hjelp av Karolinska Exhaustion Disorder Scale (KEDS)25, score over 18 gir mistanke om utmattningssyndrom. KEDS og noen andre skalaer for å måle stress er samlet på følgende nettside: https://www.vgregion.se/ov/ism/stress--rad-och-behandling/for_vardgivare/Skattningsformular/
    • Undersøkelser

      • Man gjør de undersøkelser som er nødvendige for å utelukke at symptomene skyldes somatisk sykdom – f.eks diabetes, hypothyreose, hjerte-kar sykdom, B12-mangel, kronisk obstruktiv lungesykdom.
      • Man gjør de undersøkelser som er nødvendige for å diagnostisere andre psykiske tilstander – f.eks maladaptiv stressreaksjon, dystymi, egentlig depresjon, generalisert angstlidelse, neurasteni.
      • Dystymi, depresjon og angstlidelse kan forekomme sammen med utbrenthet.

Diagnostiska kriterier utmattningssyndrom

Enligt socialstyrelsens kriterier för utmattningssyndrom ska samtliga kriterier med stor bokstav vara uppfylda för att diagnosen skall kunna ställas.  E och F är särskilt viktiga att beakta, för korrekt diagnos.

A. Fysiska och psykiska symtom på utmattning under minst två veckor.  Symtomen har utvecklats till följd av en eller flera identifierbara stressfaktorer vilka har förelegat under minst sex månader.

B. Påtaglig brist på psykisk energi eller uthållighet dominerar bilden.

C. Minst fyra av följande symtom har förelegat i stort sett varje dag under minst två veckor:

  1. Koncentrationssvårigheter eller minnesstörning
  2. Påtagligt nedsatt förmåga att hantera krav eller att göra saker under tidspress
  3. Känslomässig labilitet eller irritabilitet
  4. Sömnstörning
  5. Påtaglig kroppslig svaghet eller uttröttbarhet
  6. Fysiska symtom såsom värk, bröstsmärtor, hjärtklappning, magtarmbesvär, yrsel eller ljudkänslighet

D. Symtomen orsakar kliniskt signifikant lidande eller försämrad funktion i arbete, socialt eller i andra viktiga avseenden.

E. Utmattningen beror ej på direkta fysiologiska effekter av någon substans (t.ex. missbruksdrog, medicinering) eller någon somatisk sjukdom/skada (t.ex. hypothyreoidism, diabetes, infektionssjukdom).

FOm kriterierna för egentlig depression, dystymi eller generaliserat ångestsyndrom samtidigt är uppfyllda anges utmattningssyndrom som tilläggsspecifikation till den aktuella diagnosen.

Vurderinger

  • Man vurderer om det foreligger et utbrenthetssyndrom eller om flere faktorer tyder på at det er stor risiko for å utvikle en slik tilstand.
  • Man vurderer om tilstanden er kombinert med depresjon, dystymi eller angstlidelse.
  • Siden utbrenthet ikke er en tilstand som er godkjent å sykmelde for i Norge, har følgende diagnosekoder vært brukt ved symptomer på utbrenthet:
    • I ICPC 2 (International Classification of Primary Care versjon 2) fra allmennpraksis brukes ofte
      P02 Psykisk ubalanse – situasjonsbetinget
    • Utbrenthet kan brukes som en kvalifisering av en diagnose (depresjon, angst el) og blir da en tilleggsdiagnose i International Classification of Diseases - versjon 10 (ICD-10)
      Z73.0 Utbrenthet - Tilstand av allmenn utmattelse og
      Z56.7 Andre og uspesifiserte problemer i forbindelse med arbeidsliv
    • Tilleggsdiagnosen fra ICD-10 definerer oftest en annen hoveddiagnose som representerer det mest markerte symptom, som for eksempel:
      • Depressiv lidelse - ICD-10:F32/F33
      • Generalisert angstlidelse - ICD-10: F41.1
      • Dystymi - ICD-10: 34.1 I ICPC kan "Depressiv nevrose P 23" brukes.
  • Det er viktig å utelukke at andre somatiske eller psykiske lidelser forklarer plagene.

Forebygging

  • Forebyggende tiltak kan gjøres i forhold til organisasjon, i forhold til individ eller en kombinasjon av organisasjon og individ. I en oversiktsartikkel fant man at 80% av de forebyggende tiltakene hadde effekt med reduksjon av utbrenthet26. Man fant at de som kun var individrettede hadde mer kortvarig effekt (inntil 6 måneder) enn der man kombinerte tiltak i organisasjonen og for individet (mer enn et års effekt).
  • Forebyggende tiltak i arbeidssituasjonen kan vurderes i forhold til momentlisten under "arbeidsanamnese" over24,27. Det er ofte nyttig å snakke regelmessig med kollegaer om disse forholdene og om egne reaksjoner.
  • Det er også viktig å se på samspillet mellom arbeids- og hjemmesituasjon.
  • Det er viktig å vurdere hvordan belastningen kan reduseres!
  • Forebyggende tiltak kan også tenkes i forhold til individuelle faktorer.
    • Kartlegging og bevisstgjøring av mestringsstrategier kan være viktig. En bedre balanse slik at emosjons-fokuserte strategier brukes relativt sett mindre og mer aktive strategier relativt sett mer, kan føre til mindre utbrenthet? (se under "individuelle faktorer" ovenfor)24.
  • Bruk av mer aktive strategier fører også ofte til nødvendig reduksjon av belastning.
  • Avspenningsteknikker kan være nyttige – slik som mindfulness eller meditasjon28.

Behandling

Det er sparsommelig vitenskapelig evidens for behandling29, men det foreligger en del erfaring. Her presenteres noe evidens samt erfaringer med rådgivning og behandling fra Institut för Stressmedisin i Göteborg (https://www.vgregion.se/ov/ism/stress--rad-och-behandling/utmattningssyndrom/) og fra Ressurssenter for helsepersonell, Villa Sana24,2730.

  • Informasjon om tilstanden og om at prognosen oftest er god, er et viktig behandlingstiltak.
  • Redusert belastning og fokus på vedkommendes ressurser er viktig.
  • Rolig tempo og ro i omgivelsene.
  • Fysisk trening kan hjelpe på spenninger i kroppen, gi bedret søvn og redusere angst og nedstemthet. Man bør trappe dette gradvis opp.
  • Stresshåndtering ved mindfulness eller avspenningsteknikker er vist å ha positive effekter.
  • Søvnvansker er vanlige, og bedring av søvn trenger ofte å ha fokus i behandlingen.
    • Det bør legges vekt på god søvnhygiene, med regelmessige sovetider.
    • Unngåelse av stimulerende midler, som kaffe, 6 timer før man legger seg.
    • Samtale om at alkoholinntak kan forstyrre søvn.
    • Avspenningsøvelser når man legger seg kan prøves.
  • Restitusjon med hvile eller ulike positivt ladede aktiviteter bør prioriteres. Det kan være ulike interesser som individet kan glede seg over og som ikke oppleves anstrengende.
  • Psykoterapi kan hjelpe vedkommende til å forstå situasjoner og mekanismer som utløste og holdt stresset ved like, samt lære bedre strategier for å takle stress på en annen måte. Blant annet kan det være nyttig å jobbe med mestringsstrategier og å se på balansen mellom emosjonsfokuserte (utholdende) strategier som ønsketenkning, legge skylden på seg selv eller unngåelse og mer aktive strategier som å søke støtte eller å jobbe problemorientert
    • Ved sterk kognitiv påvirkning kan man måtte vente med psykoterapi til den kognitive kapasiteten er bedret31.
  • Medikamentell behandling: Behandling med antidepressiva kan være aktuell ved kombinasjon med depresjon eller angst. Det kan også vurderes å behandle søvnvansker medikamentelt. Det er erfaring for at mange med utbrenthet er følsomme for bivirkninger. Det er derfor viktig med langsom opptrapping av medikamenter og monitorering av virkning og bivirkninger.
  • Sykmelding er viktig å vurdere, og bør brukes i kombinasjon med andre tiltak.
    • Både heltids og deltidssykmeldinger kan være aktuelle. Dette må vurderes individuelt. I noen yrker er det vanskelig å få redusert belastningen tilstrekkelig ved deltidssykmelding, særlig i begynnelsen av en sykmeldingsperiode. Da er det viktig å bruke heltidssykmelding.
    • Mange beskriver en forverrelse av plager og symptomer de første ukene av en sykmelding. Deretter opplever man at det snur og blir en gradvis bedring.
    • En studie viser at det for leger, som ellers er mindre sykmeldte enn andre grupper i befolkningen, kan predikere bedring på sikt å være heltidssykmeldt en periode.
  • Ved tilbakegang til jobb er det viktig med godt samarbeid mellom arbeidstaker, lege/behandler og ledere. Det kan være nyttig å involvere bedriftshelsetjenesten.
    • Man trenger å vurdere type og mengde arbeidsoppgaver nøye.
    • For de fleste er det viktig med en gradvis tilbakegang der man kanskje begynner med 25% friskmelding og trapper sakte opp. Vurdering om opptrapping skal gjøres i samarbeid mellom pasient, behandlere og arbeidsplass.
    • Det er nyttig med konkrete avtaler om arbeidsoppgaver, heller enn oppfordringer til at arbeidstaker skal finne ut av takten selv.
    • Arbeidstakeren trenger å følges opp tett en periode også etter tilbakegang til arbeid. Kognitivt kan man fortsatt være påvirket, selv om det er vanskelig å se på vedkommende. Det er også lett å ta på seg for mye oppgaver og bli overbelastet igjen.
  • Noen ganger må arbeidssituasjonen endres, eller man må vurdere bytte av arbeid.
  • Tiden for behandlingsforløpet kan være lang (noen måneder til flere år). Det henger ofte sammen med at tilstanden har vart lenge før hjelp søkes.

Erstatningsforhold

  • Generelt sett kommer utbrenthet på nåværende tidspunkt ikke inn under Folketrygdlovens yrkessykdomsbegrep eller Lov om yrkesskadeforsikring.

Meldinger

  • Hvis det er aktuelt med individorienterte meldinger, skjer det etter nærmere vurdering og i samarbeid med den undersøkte. Om man mener det foreligger en yrkesrelatert lidelse, sender man melding til Arbeidstilsynet, NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap. Man sender altså meldinger etter de retningslinjer som til enhver tid gjelder for arbeidsrelaterte lidelser.

Kilder

Referanser

  1. Schaufeli WB, Buunk BP. Burnout: An overview of 25 years of research and theorizing. In The Handbook of Work and Health Psychology 2nd ed. Chichester, England: Cooper GL. John Wiley and Sons Ltd. , 2003.
  2. Freudenberger HJ. Staff burnout. Journal of Social Issues 1974; 30: 159-65. PubMed
  3. Maslach C, Schaufeli WB, Leiter MP. Job Burnout. Annu Rev Psychol 2001; 52: 397-422. PubMed
  4. Maslach C, Jackson SE. The measurement of experienced burnout. Journal of Occupational Behavior 1981; 2: 99-113. PubMed
  5. Maslach C, Jackson SE. Maslach Burnout Inventory Manual (2nd ed.). Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press, Inc, 1986.
  6. Maslach C, Jackson SE, Leiter MP. Maslach Burnout Inventory Manual (3rd ed.). Palo Alto, CA: Consulting Psychologists Press, 1996.
  7. Utmattningssyndrom. Stressrelaterad psykisk ohälsa. Socialstyrelsen 2003
  8. Roness A, Matthiesen S. Utbrent. Krevende jobber - gode liv. Oslo: Fagbokforlaget, 2002.
  9. Grossi G, Perski A, Osika W, Savic I. Stress-related exhaustion disorder-clinical manifestation of burnout? A review of assessment methods, sleep impairments, cognitive disturbances, and neuro-biological and physiological changes in clinical burnout. Scandinavian Journal of Psychology 2015; 56(6): 626-36. PubMed
  10. Rydmark I, Wahlberg K, Ghatan PH, et al. Neuroendocrine, cognitive and structural imaging characteristics of women on longterm sickleave with job stress-induced depression. Biol Psychiatry 2006; 60(8): 867-73. PubMed
  11. Lee RT, Ashforth BE. A meta-analytic examination of the correlates of the three dimensions of job burnout. Journal of Applied Psychology 1996; 81: 123-33. PubMed
  12. Doulougeri K, Georganta K, Montgomery A | Albert Lee (Reviewing Editor). “Diagnosing” burnout among healthcare professionals: Can we find consensus?. Cogent Medicine 2016; 3: 1. PubMed
  13. Richardsen AM, Martinussen M. The Maslach Burnout Inventory: Factorial validity and consistency across occupational groups in Norway. Journal of Occupational and Organizational Psychology 2004; 77: 1-20. PubMed
  14. Richardsen AM, Martinussen M. Factorial validity and consistency of the MBI-GS across occupational groups in Norway. International Journal of Stress Management 2005; 12: 289-97. PubMed
  15. Falkum E. Hva er utbrenthet?. Tidsskrift for Den norske legeforening 2000; 120: 1122-8. PubMed
  16. Burke RJ & Richardsen AR.Psychological burnout in organizations. Research and intervention. I R. T. Golembiewski (Ed.), Handbook of organizational behaviour (2nd ed., revised and expanded) 2001: 327–63. New York: Marcel Dekker.
  17. Schaufeli WB, Van Dierendonck D. The construct validity of two burnout measures. Journal of Organizational Behaviour 1993; 14: 631-47. PubMed
  18. Halbesleben JRB, Demerouti E. The construct validity of an alternative measure of burnout: Investigating the English translation of the Oldenburg Burnout Inventory. Work & Stress 2005; 19: 208-20.
  19. Matthiesen SB, Dyregrov A. Empirical validation of the Bergen burnout indicator. International Journal of Psychology 1992; 27(3-4): 497.
  20. Matthiesen SB. Utbrenthet i det moderne – en oversikt. I Roness A & Matthiesen SB (red.), Utbrent. Krevende jobber – gode liv Bergen: Fagbokforlaget 2002; 21–56
  21. Glise K. Exhaustion disorder – identification, characterisation and course of illness. Thesis. Department of Internal Medicine, Institute of Medicine at Sahlgrenska Academy, University of Gothenburg 2014
  22. Maslach C, Leiter MP. The truth about burnout. How organizations cause personal stress and what to do about it. San Franscisco: Jossey-Bass. Wiley & Sons, 1997.
  23. Bianchi R. Burnout is more strongly linked to neuroticism than to work-contextualized factors. Psychiatry Research 2008; 270: 901-5. PubMed
  24. Isaksson Rø K, Tyssen R, Hoffart A, et al. A three-year cohort study of the relationships between coping, job stress and burnout after a counselling intervention for help-seeking physicians.. BMC Public Health 2010; 10: 213. PubMed
  25. Besèr A, Sorjonen K, Wahlberg K, et al. Construction and evaluation of a selv-rating scale for stress-induced Exhaustion Disorder, the Karolinska Exhaustion Disorder Scale. Scandinavian Journal of Psychology 2014; 55: 72-82. PubMed
  26. Awa WL, Plaumann M, Walter U. Burnout prevention: A review of intervention programs. Patient Education and Counseling 2010; 78 (2): 184-90.
  27. Isaksson Rø K, Gude T, Tyssen R, Aasland OG.. Counselling for burnout in Norwegian doctors: one year cohort study. BMJ 2008; 337: a2004. BMJ (DOI)
  28. Goodman MJ, Schorling JB. A mindfulness course decreases burnout and improves wellbeing among healthcare providers. Int J Psychiatry in medicine 2012; 43(2): 119-28. PubMed
  29. Perski O, Grossi G, Perski A, Niemi M. A systematic review and meta-analysis of tertiary interventions in clinical burnout. Scandinavian Journal of Psychology 2017; 58: 551-61. PubMed
  30. Isaksson Rø K, Tyssen R, Gude T, Aasland OG. Will sick leave after a counselling intervention prevent later burnout? A 3-year follow-up study of Norwegian doctors. Scandinavian Journal of Public Health 2012; 40: 278-85. PubMed
  31. Jonsdottir IH, Nordlund A, Ellbin S, et al. Working memory and attention are still impaired after three years in patients with stress-related exhaustion. Scandinavian Journal of Psychology 2017; 58: 504-9. PubMed
  32. Michie S, Williams S. Reducing work related psychological ill health and sickness absence: a systematic literature review. Occup Environ Med 2003; 60: 3-9. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Karin E. Isaksson Rø, PhD, spes. i arbeidsmedisin, leder av LEFO - Legeforskningsinstituttet

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.