Symptomer assosiert med miljøfaktorer

Hensikt og omfang

  • Veiledning for leger og øvrig helsepersonell som utreder og gir helsehjelp til personer med symptomer og helseplager som assosieres med miljøfaktorer i og/eller utenfor arbeid.
  • Eksempler på vanlig brukte begreper for tilstander som faller inn under samlebegrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer
    • El-overfølsomhet
    • Multippel kjemisk overfølsomhet, kjemikalie-/luktoverfølsomhet
    • Amalgamoverfølsomhet
    • Lydoverfølsomhet
    • Kronisk borreliose
    • En del typer inneklimaplager og matoverfølsomhet
  • Det synes å være behov for mer kunnskap om slike tilstander i helsevesenet. Videre opplever ikke alle med slike plager å bli møtt like tilfredsstillende.
  • Det er også utarbeidet et informasjonsskriv om tematikken beregnet på allmennheten og de med slike plager, se kilder.

Kunnskapsgrunnlaget for symptomer assosiert med miljøfaktorer er begrenset. Veiledningen søker å speile den p.t. beste tilgjengelige kunnskapen og inneholder både rimelig godt og mer begrenset underbygde elementer. Innholdet uttrykker forfatterens beste faglige skjønn og er ikke forankret hos myndigheter eller andre.

Forkortelser

  • EMF: Elektromagnetiske felt
  • MUS: Medisinsk uforklarte symptomer
  • PK: Prediktiv koding
  • SAEF: Symptoms associated with environmental factors, symptomer assosiert med miljøfaktorer

Sammendrag

  • Samlebegrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer (SAEF) omfatter tilstander med det til felles at ett eller flere symptomer opptrer i forbindelse med eksponering for en eller flere faktorer i miljøet, se eksempler i "Hensikt og omfang". Det inkluderer ikke tilstander med vitenskapelig sannsynliggjorte biologiske/patologiske årsaksmekanismer som kan forklare sammenhengen mellom egenskaper ved selve eksponeringene og plagene.
  • Ny kunnskap underbygger hvordan symptomer og øvrige oppfattelser blir til i hjernen, bl.a. basert på lagrede tidligere erfaringer. Vi kan oppfatte at det foreligger en sammenheng mellom påvirkninger og symptomer og på samme tid ha både feil og rett. Feil i den forstand at selve eksponeringen, f.eks. EMF (elektromagnetiske felt) ved en mobilmast, ikke har egenskaper som kan gi symptomer. Rett i den forstand at ubevisst læring kan etablere en sammenheng mellom et hint/påminnelse, f.eks. å se en mobilmast, og et bestemt sett symptomer, f.eks. hodepine og svimmelhet. Selve symptomene og assosiasjonene ved SAEF bør dermed ansees som like reelle som alle andre symptomer og oppfattede sammenhenger.
  • Den nye kunnskapen tilsier at leger og annet helsepersonell bør møte de som har SAEF like seriøst som alle andre som søker helsehjelp. I tillegg åpnes nye muligheter for dialog og behandling. Atferdsmessige tilnærminger der siktemålet er "følt på egen kropp" å erstatte ugunstig læring om sammenhenger mellom aktuelle miljøfaktor og symptomer med læring som er mindre plagsom synes å være mest effektivt. Imidlertid kan det være utfordrende å oppnå tilstrekkelig motivasjon for slike tilnærminger. En annen utfordringer er at det foreligger lite erfaring fra spesifikk behandling av SAEF.

Begreper/definisjon

  • Samlebegrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer beskriver tilstander med det til felles at ett eller flere symptomer opptrer i forbindelse med eksponering for en eller flere faktorer i miljøet. Mange andre begreper er i bruk på slike tilstander. Problemet med de øvrige begrepene er at de dels inneholder en påvirkningsdel (f.eks. "elektromagnetisk" og "kjemikalier") og dels en overfølsomhetsdel (f.eks. "overfølsomhet" og "intoleranse"). Det er mest sannsynlig ingen årsakssammenheng mellom den oppfattede påvirkningen og symptomene. Videre er det heller ikke en overfølsomhetsreaksjon, hvis en med det mener at det er noe en ikke tåler og bør unngå. Dermed blir de vanlig brukte begrepene misvisende og kan stå i veien for bedring.
  • Begrepet brukes ved tilstander uten vitenskapelig sannsynliggjorte biologiske/patologiske mekanismer som kan forklare sammenhengene mellom egenskaper ved selve eksponeringene og de tilhørende helseeffektene. SAEF omfatter ikke tilstander med rimelig godt dokumenterte årsaksmekanismer, for eksempel allergi eller laktoseintoleranse. Prinsipielt kan ny kunnskap føre til at tilstander som nå oppfattes å passe med SAEF, ikke lenger gjør det.
  • I prinsippet kan ethvert symptom oppfattes å være assosiert med i prinsippet enhver miljøfaktor.
  • En del aktuelle eksempler på assosiasjoner er gitt i "Hensikt". Assosiasjonene skifter over tid, kulturer mv. Dermed vil stadig nye komme til.
  • For de som får symptomer, er eksponeringsnivåene oftest under eller rundt nivåene til den øvrig befolkning, uten at folk flest får tilsvarende plager.
  • Begrepet SAEF anbefales ikke brukt på linje med diagnoser, men i stedet som beskrivelse av et fenomen. Begrunnelser er at (A) tilstedeværelsen er kun basert på personens egen oppfattelse, (B) kunnskapene om underliggende mekanismer er begrensede, samt at diagnosesystemene passer dårlig til denne kunnskapen og (C) det kan fungere antiterapeutisk.

Følgende definisjon av fenomenet symptomer assosiert med miljøfaktorer (SAEF*) er foreslått 1:

  1. Et fenomen karakterisert med tilbakevendende symptomer som den berørte personen vurderer at har negativ betydning for helsa.
  2. Den berørte personen assosierer symptomene med kjemiske, fysiske eller biologiske faktorer, som ut fra deres egenskaper og eksponeringsnivåer, ikke gir tilsvarende symptomer hos et flertall i befolkningen.
  3. Symptomene kommer og går overensstemmende med oppfattet eksponering for en eller flere spesifikke faktorer i miljøet. Persepsjonen av eksponeringen kan skje gjennom en hvilken som helst, eventuelt uspesifisert, sensorisk modalitet. Miljøfaktoren kan være eller ikke være objektivt til stede.
  4. Effekten på helsa kan variere fra mild til omfattende.
  5. Symptomer som er følge av velkarakteriserte patofysiologiske mekanismer, f.eks. allergier og toksikologiske tilstander, laktoseintoleranse eller infeksjoner, faller utenfor fenomenet.
  6. Fenomenet kan være personens eneste helseproblem eller opptre sammen med i prinsippet enhver sykdom eller annet helseproblem.

Dersom det er hensiktsmessig, kan oppfattede utløsende faktorer angis, f.eks. som symptomer assosiert med elektromagnetiske felt (SAEF-EMF) eller symptomer assosiert med mat (SAEF-mat), eventuelt type mat.

*) Fra engelsk: Symptoms associated with environmental factors, med akronym SAEF

Forekomst

  • For SAEF er det få norske tall. Andre vestlige land har fra noen få opp til omtrent femti prosent totalt for de ulike assosiasjoner, med betydelige forskjeller i definisjoner mv.
  • De fleste har så moderate plager at det har liten betydning i deres liv. Sannsynligvis har opptil noen få prosent av befolkningen behov for helsehjelp.

Sannsynlige mekanismer og implikasjoner

  • Til tross for flere tiår med leting etter biologiske/patologiske årsaksmekanismer for forholdet mellom egenskaper ved selve eksponeringene og helseeffekter ved SAEF assosiert med en rekke ulike eksponeringer, har det i liten grad lykkes å sannsynliggjøre slike. Det kan ikke utelukkes at denne typen sammenhenger likevel finnes, men basert på de beskjedne og inkonsistente funn i den relativt omfattende forskningen på feltet, foreligger det mest sannsynlig ikke slike tradisjonelle biomedisinske årsakssammenhenger.
  • De siste årene har det kommet ny kunnskap om hvordan alle symptomer og øvrige oppfattelser blir til i nervesystemet, særlig hjernen. I denne veiledningen beskrives disse prosessene med begrepet prediktiv koding (PK). For andre begreper, se bl.a. 2. PK bygger bl.a. på etablert kunnskap om læringsfenomener som nocebo og betinging, samt nervesystemets funksjoner. Den nye kunnskapen bidrar til å forstå bl.a. hvordan medisinske tilstander der det ikke foreligger sannsynlige biologiske/patologiske årsaksforklaringer både oppstår og vedlikeholdes, f.eks. gjelder dette såkalte medisinsk uforklarte symptomer (MUS) og SAEF.
  • Når noe skjer hos en person, f.eks. et stimulus fra kroppen eller eksternt fra, vil hva som bevisst oppfattes styres av i prinsippet to faktorer:

    (A) Lagrede tidligere erfaringer, f.eks. mange episoder med hodepine ved synet av en basestasjon for mobil eller en bestemt lukt.

    (B) Det faktiske stimulus mediert via nervesystemet, f.eks. det å se en basestasjon for mobil eller kjenne en bestemt lukt, inkludert eventuelle tilhørende biologiske prosesser som følge av selve eksponeringen.

    Faktorene (A) tidligere erfaringer og (B) stimulus oppfattes hver for seg ikke bevisst, men settes av nervesystemet sammen til en bevisst oppfattelse, som er mest mulig dekkende for de to faktorenes representasjon i nervesystemet. Dersom aktuelle stimulus dominerer over tidligere erfaringer, vil det som oppfattes, være i rimelig overensstemmelse med det faktiske stimulus og eventuelle tilhørende biologiske effekter. I slike situasjoner fungerer tradisjonell biomedisinsk forståelsesmåte oftest godt, f.eks. det at en eksponering fører til en helsemessig effekt. Dersom i stedet tidligere erfaringer dominerer over aktuelle stimulus, fungerer tradisjonell tankemåte dårligere. Da vil det som bevisst oppfattes i aktuelle situasjon, i stor grad være en repetisjon av tidligere erfaringer, utløst av faktorer som fungerer som hint/påminnelse for å hente fram de tidligere erfaringene. Eksempler er at synet av en basestasjon for mobil eller det å kjenne en bestemt lukt fra et kjemikalie av type/dose som ikke har biologisk skadelige effekter, kan utløse tidligere erfaringer med f.eks. hodepine ved slike stimuli. Dermed kan eksponeringer som oppfattes som skadelige, uten å ha faktiske skadelige egenskaper, gi symptomer som den affiserte oppfatter som forårsaket av aktuelle påvirkninger. Ikke sjeldent oppfattes plagemønsteret å ha startet som følge av en eller flere utløsende episoder.

  • Dersom prosesser som PK legges til grunn, betyr det for SAEF et paradigmeskift fra fokus på (A) eksponering (f.eks. EMF og kjemikalier) og overfølsomhet over til (B) oppfattelse av symptomer og faktorer de assosieres med.
  • Et slik paradigmeskift får betydelige implikasjoner, bl.a.:
  1. Personen selv er den som definerer å ha det som inngår i tilstanden, ikke helsevesenet eller andre.
  2. Kombinasjonene av symptomer og assosiasjoner blir ofte oppfattet som uforståelige, usannsynlige eller ikke troverdige. Det er det ikke grunnlag for.
  3. Det blir mulig å forstå at den som har SAEF, oppfatter at det er en årsakssammenheng mellom eksponering og plager, samtidig som det ikke er det i tradisjonell biomedisinsk forstand.
  4. Faglig svakt begrunnede, lite meningsfylte og til dels destruktive diskusjoner om hvorvidt SAEF er (A) reelt eller ikke, (B) "psykisk" eller "somatisk" osv. kan legges til side.
  5. SAEF kan være del av det totale kliniske bildet. Det kan altså foreligge symptomer både med og uten basis i tradisjonelle biologiske/patologiske prosesser. F.eks. kan det kliniske bildet hos en del astmapasienter for en del forklares med objektive variabler og for en del ikke 3. I sistnevnte type situasjoner kan lukter, situasjoner osv. fungere som hint/påminnelser som utløser tidligere symptomerfaringer.
  6. For hva slags helsehjelp som er aktuell.

Det presiseres at denne nye kunnskapen er under utvikling og sannsynligvis vil bli modifisert i framtida. Likevel ansees den som bedre vitenskapelig underbygd enn alternative forståelsesmåter og bør derfor brukes i helsevesenet. Videre åpner den for behandlingsmetoder som det er plausibelt at vil kunne ha positive effekter. For nærmere beskrivelser og dokumentasjon, se f.eks. 42.

SAEF figur.jpg

Utredning og vurdering

  • Ordinær medisinsk utredning for å vurdere symptomer og funn opp mot sykdommer og andre medisinske tilstander. Selv om en person oppfatter at symptomer har sammenheng med faktorer i miljøet, uten at det foreligger kjente biologiske/patologiske sammenhenger mellom aktuelle eksponeringer og symptomer/funn, kan symptomene være ledd i andre tilstander/sykdommer. Videre kan SAEF foreligge både alene og sammen med andre sykdommer og medisinske tilstander.
  • Dersom personen har symptomer som vedkommende assosierer med miljøfaktorer og definisjonen av fenomenet tilfredsstilles, kan det være nyttig å bruke fenomenbeskrivelsen SAEF som grunnlag for kommunikasjon og oppfølging av personen.
  • Oppstart av tilstanden og videre utvikling kan belyses i anamnesen. Videre hva vedkommende selv tenker rundt den. I blant foreligger det en eller flere hendelser som oppfattes å ha utløst/forverret SAEF, f.eks. eksponeringsepisoder forbundet med ubehag. Iblant vil SAEF kunne ha relasjon til sosiale impulser, f.eks. personer rundt en som oppfatter å ha slike plager, eller påvirkning via sosiale og andre media.
  • Ved mer omfattende plagemønstre gir tilstanden ofte uheldige atferdsmessige, sosiale, økonomiske, jobbmessige og andre konsekvenser. Dette bør belyses. Også eventuelle øvrige relevante medisinske forhold kan drøftes, herunder psykologiske belastninger.
  • Spesifikke vurderinger av eksponeringsforhold har begrenset relevans ved SAEF. Slikt fokus kan virke antiterapeutisk ved at det kan tolkes som å støtte mulige årsakssammenhenger. Videre er vanligvis eksponeringskildene og -nivåene omtrent som for befolkningen generelt. Dersom det derimot vurderes å foreligge eksponeringer som kan skade helsa gjennom kjente biologiske/patologiske mekanismer og relevante symptomer/funn, gjøres ordinær utredning basert på aktuelle eksponeringer i arbeid og miljø.
  • Ingen symptomer, funn eller videre undersøkelser kan spesifikt knyttes opp mot SAEF.
  • Ved behov for koder kan en symptomkode brukes, eventuelt R68.8 Andre spesifiserte generelle symptomer og tegn (ICD-10) eller A29 Generelle symptomer/plager IKA (ICPC-2). Slik bruk av koder vil være rent deskriptiv.
  • Selv om SAEF ikke er definert som en sykdom med diagnosekode, kan funksjonsnedsettelser og andre forhold likevel gi grunnlag for ytelser gjennom NAV.
  • Iblant er SAEF relatert til eksponeringer i arbeid. Selv om det kan finnes argumenter for å sende melding om mistenkt arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet, synes det faglig rimelig og fornuftig å ikke gjøre det. I tillegg kan det oppfattes som mulig dobbeltkommunikasjon over for den affiserte.

Behandling og oppfølgning

Behandlingsnivå

  • Oftest er fastlegen den mest aktuelle for helsehjelp ved SAEF. Dette som ledd i helsetjenestenes allmenne arbeidsdeling, fordi det ofte er nødvendig med oppfølging over tid og fordi tilbudet i øvrige helsevesen er begrenset.
  • Spesialisthelsetjenesten har begrenset tilbud for personer med behov for helsehjelp ved fenomenet SAEF.
    a) De regionale arbeids- og miljømedisinske avdelingene har en del erfaring med tematikken. De kan bistå med utredning og dialog med personen, primært dersom problematikken er arbeidsrelatert. Videre kan fastleger og andre ta kontakt for råd uten at personen trenger henvises. P.t. har avdelingene i liten grad behandlingstilbud.
    b) De regionale sentrene for astma, allergi og overfølsomhet er ment å skulle dekke SAEF som del av overfølsomhet, p.t. er tilbudet begrenset.
    c) Psykisk helsevern har så vidt vites i liten grad tilbud til personer med SAEF. Videre har personene ofte begrenset motivasjon for bistand fra denne delen av helsevesenet.
  • Dersom problematikken er relatert til forhold på arbeidsplassen, kan bedriftshelsetjenesten kobles inn.

Legens ståsted er viktig

  • SAEF kan oppleves som uforståelig, ikke troverdig eller medisinsk usannsynlig. Å bli møtt med basis i slike forståelser er faglig sett sannsynligvis feil og kan i tillegg bidra til å forverre helsesituasjonen. Legen må kunne ha to tanker i hodet samtidig: fullt ut akseptere personens oppfattelse av symptomer og sammenhenger de opptrer i samtidig som dette ikke betyr støtte til at det foreligger en faktisk årsakssammenheng. Det er viktig at legen og den som har plager finner gode måter å jobbe sammen på.
  • Prøv å unngå diskusjoner av typen om SAEF er "psykisk" eller "fysisk". Et slikt skille har liten vitenskapelig støtte – dette til tross for at tanken om et slikt skille er vanlig både i og utenfor helsevesenet. SAEF er et godt eksempel på hvor utdatert og uegnet dette skillet er, samt ofte antiterapeutisk. Ofte vil de som har omfattende SAEF-plager, kanskje særlig ved tilskrivning til elektromagnetiske felt, reagere negativt på signaler i retning av at plagene er "psykiske". De oppfatter at symptomene skyldes konkrete miljøfaktorer og at det dermed må være en "fysisk" tilstand. Selv om vesentlige elementer i utredning og behandling kan oppfattes som psykologiske, er det viktig å framheve at slike tilnærminger også brukes ved tradisjonelt fysiske tilstander, f.eks. astma eller kreft. Videre at alt vi oppfatter, uansett årsak, blir til "i hodet".

Overordnet om behandling

  • Kunnskapene om behandling av SAEF er begrensede. Behandlingsmetodene beskrevet nedenfor er i liten grad implementert for spesifikk behandling av SAEF, men er tildels i utstrakt bruk for andre tilstander. Likevel er det mulig å peke på hva som kan hjelpe. Bare det å ta personen og oppfattelsene på alvor er en god start. Ved å gå ett eller noen steg videre, kan ytterligere oppnås.
  • Kognitive tilnærminger har ofte vært ansett som mest aktuelt ved "MUS", der SAEF kan sees som en beslektet problemstilling. Den nye kunnskapen om hvordan bl.a. SAEF oppstår, tilsier at det å lære nye og mindre plagsomme koblinger mellom de aktuelle hint/stimuli og tilhørende oppfattelser er et helt sentralt punkt. Sannsynligheten for å oppnå dette er klart større når det gjøres i praksis, "følt på kroppen", dvs. ved atferdsmessige tilnærminger, enn ved i hovedsak å snakke/tenke på det, dvs. kognitive tilnærminger. Selv om hovedinnretningen derfor bør være atferdsmessig, kan det være nyttig å supplere med kognitive elementer.
  • Det kan være behov for behandling med flere møter over tid. For personer med omfattende plager tyder kliniske erfaringer på at tverrfaglige tilbud, f.eks. med lege og psykolog, kan være nyttige.
  • Legen og den som assosierer symptomer med faktorer i miljøet, trenger ikke være enige om grad av årsakssammenheng. Det er tilstrekkelig å være enige om å prøve ut tiltak som kan bedre situasjonen, f.eks. slik at den mestres bedre.

Mulige innledende elementer i behandling og oppfølging

  • Forklare konklusjonene fra utredningen, samt hva SAEF er og ikke er. Herunder kan det være viktig å tydelig tone ned risikoen for at aktuelle eksponeringer kan skade helsa gjennom biologiske/patologiske mekanismer.
  • Tilpasset psykoedukasjon, f.eks. om nocebo, elementer i PK, stressreaksjoner, sykdoms- og årsaksforståelser mv.

Mulige hovedelementer i behandling og oppfølging

  • Kognitiv atferdsterapi, aksept- og engasjement terapi og mindfulness terapi synes å være de mest aktuelle tilnærminger. For innføring, se f.eks. https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/, https://snl.no/atferdsterapi, https://stolav.no/hysneshelsefort/forskning-pa-hysnes-helsefort/act-som-tilnermingsmetode og https://psykologisk.no/sp/2018/02/e1/.
  • Gitt PK-prosessene er et hovedmål å endre faktoren tidligere erfaringer i mindre plagsom retning ved at nye gunstigere erfaringer etter hvert får dominans over de ugunstige gamle. Dette kan blant annet skje ved eksponeringstrening, f.eks. synet av en basestasjon for mobil eller det å kjenne en lukt, alt etter hva som utløser symptomer hos personen. Treningen kan skje både hos legen og som hjemmelekse. Dersom hyperventilasjon er del av SAEF bildet, kan mål være både å lære å kjenne igjen symptomene og å fjerne dem ved å ta kontroll med pusten.
  • Atferd som forsterker tidligere erfaringer i negativ retning kan forverre tilstanden. Dermed er det viktig å begrense atferd med unngåelse av aktuelle miljøfaktorer, følgeeffekter av slik og sosiale påvirkninger som understøtter atferden.
  • For de som har et omfattende plagemønster, vil det kunne ta lang tid å få til slike endringer, eventuelt skjer det aldri. Legen må derfor ha en tilpasset og pragmatisk tilnærming og være seg bevisst at det ikke er mulig å komme lenger enn motivasjonen til enhver tid tillater.
  • Øvrige elementer kan være:
    a) Sette ord på og bli bedre kjent med egne historier, tanker og følelser i forhold til aktuelle symptomer og mulige årsaker, herunder å identifisere tidligere erfaringer og eventuelle utløsende episoder.
    b) Refleksjon over gamle og mulige nye måter å oppfatte symptomene og deres sammenhenger, herunder alternative tolkninger og tolkningsstrategier.
    c) Arbeide med innsamlingsstrategi for sensoriske stimuli. F.eks. tilvenning til egne kroppslige opplevelser og sansing, samt øve på økt presisjon i dette.
    d) For ytterligere eksempler og utdypning, se 5.

Prognose og realistiske målsettinger

  • For de som har kommet kort i å etablere SAEF mønstre, kan tilstanden ofte gå tilbake, eventuelt med hjelp fra helsetjenesten.
  • For de som har etablert mønstre med omfattende påvirkning av dagliglivet, er det ofte mer begrenset hva helsevesenet kan oppnå. Støtteterapi vil i blant være det eneste realistiske.
  • Eksempler på faktorer som synes å gi dårligere prognose:
    • Falle utenfor skole, arbeid mv., herunder å være sykemeldt eller trygdet.
    • Være i prosess med krav om ytelser, f.eks. uføretrygd.
    • SAEF med over to års varighet.
    • Gjort flere og ofte kostbare tiltak for å redusere den miljøfaktoren SAEF oppfattes å skyldes, f.eks. "el-sanering".
    • Mange tidligere utredninger/behandlingsforsøk.
    • Aktiv i grupper ol. som jobber for å fjerne den miljøfaktoren SAEF oppfattes å skyldes.
    • Manglende sosialt nettverk og aktiviteter, f.eks. uten hobbyer.
  • Personens motivasjon for aktuelle behandlingsformer og legens evne til å mobilisere denne er vesentlig. I blant kan det være til hjelp å invitere med partner eller andre.
  • Også for legen selv er det viktig å sette realistiske målsettinger. Det vil kunne forebygge frustrasjoner og øke sannsynligheten for empatiske tilnærminger også til personer legen i begrenset grad kan hjelpe.

Vedlegg

I tillegg til denne veiledningen, er det laget et informasjonsskriv beregnet på allmennheten og de som har slike plager.

Kilder

Referanser

  1. Haanes JV, et al. "Symptoms associated with environmental factors" (SAEF) – Towards a paradigm shift regarding "idiopathic environmental intolerance" and related phenomena. J Psychosom Res 2020; 131: 109955. doi.org
  2. Van den Bergh O, et al. Symptoms and the body: taking the inferential leap. Neurosci Biobehav Rev 2017; 74: 185-203. doi.org
  3. Janssens T, et al. Inaccurate perception of asthma symptoms: a cognitive–affective framework and implications for asthma treatment. Clin Psychol Rev 2009; 29: 317-27. doi.org
  4. Van den Bergh O, et al. Idiopathic environmental intolerance: A comprehensive model. Clin Psychol Sci 2017; 5: 551-67. doi.org
  5. Van den Bergh O, et al. Idiopathic environmental intolerance: A treatment model. Cogn Behav Pract 2020. doi.org
  6. Schmiedchen K, et al. Methodological limitations in experimental studies on symptom development in individuals with idiopathic environmental intolerance attributed to electromagnetic fields (IEI-EMF) – a systematic review. Environ Health 2019; 18: 88. doi.org

Fagmedarbeidere

  • Jan Vilis Haanes, avdelingsoverlege/-leder, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.
  • Takk for mange gode innspill fra fagmiljøer i Norge og Sverige.

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.