Symptomer assosiert med miljøfaktorer - informasjonsskriv

Sammendrag

  • Symptomer assosiert med miljøfaktorer (SAEF) beskriver det å oppfatte at symptomer skyldes påvirkninger i miljøet. Begrepet brukes bare når vitenskapelige studier ikke gir grunn til å anta at symptomene er forårsaket av egenskaper ved påvirkningene.
  • Ny kunnskap viser hvordan oppfattelsen av alle symptomer blir til i hjernen. Dette inkluderer hvilke sammenhenger vi oppfatter at symptomene opptrer i. Ved SAEF kan våre oppfattelser av sammenhenger på samme tid være både feil og rett. Feil i den forstand at påvirkningen, f.eks. lukt fra et vaskemiddel eller det som ofte omtales som stråling fra en mobilmast, i seg selv ikke har egenskaper som gir oss symptomer. Rett i den forstand at vi kan ha lært oss en sammenheng mellom et hint/påminnelse, f.eks. å kjenne en lukt eller se en mobilmast, og det å få symptomer, f.eks. hodepine og svimmelhet.
  • Slik læring er i stor grad ubevisst, altså utenfor vår kontroll. Dette er noe annet enn f.eks. med overlegg å fantasere eller manipulere. Ved SAEF er symptomene og deres oppfattede sammenhenger like virkelig til stede som ved alle andre symptomer, uansett årsak.
  • Den nye kunnskapen kolliderer med tanken om at oppfattede sammenhenger mellom påvirkninger og plager betyr at det også må være en årsakssammenheng. Den blir også en kollisjon med ideen om at påvirkninger som oppfattes som skadelige skal unngås.
  • Dermed kan det være krevende at behandling ved SAEF kan gå ut på å utsette seg for de påvirkningene som oppfattes å gi plager. Likevel er det slik læring kan brukes "motsatte vei": Mens tidligere læring har forsterket sammenhengen mellom miljøfaktorer og plager, kan ny læring svekke denne. Slik behandling forutsetter selvsagt at en selv er motivert for den, samt eventuelt hjelp fra helsevesenet.

Innledning

  • Informasjonsskrivet er ment for alle som har interesse for tematikken, inkludert de som har slike plager. For mer presis og utfyllende informasjon, se veiledning for leger i "Kilder".
  • Eksempler på vanlig brukte begreper for tilstander som inngår i samlebegrepet symptomer assosiert med miljøfaktorer:
    • El-overfølsomhet
    • Multippel kjemisk overfølsomhet, kjemikalie-/luktoverfølsomhet
    • Amalgamoverfølsomhet
    • Lydoverfølsomhet
    • Kronisk borreliose
    • En del typer inneklimaplager og matoverfølsomhet
  • En del av de som har slike plager, opplever å bli møtt på en ikke tilfredsstillende måte av helsevesenet og andre.
  • Skrivet prøver å gi den beste kunnskapen vi har om denne typen helsetilstander, selv om det fortsatt er en god del vi ennå ikke vet. Det uttrykker forfatterens beste faglig baserte skjønn og er ikke forankret hos f.eks. myndigheter.
  • Den gode nyheten er at vi har fått mer kunnskap, den dårlige er at den er komplisert å forstå. Skrivet er dermed noe tungt å lese. I tillegg snur den nye kunnskapen opp ned på hvordan vi er vant med å tenke om årsaker til symptomer.

Begreper

  • Symptomer assosiert med miljøfaktorer (SAEF*) beskriver at symptomer kommer i forbindelse med påvirkning (eksponering) fra faktorer i miljøet.
  • Som nevnt i "Innledning", brukes også mange andre begreper. Disse inneholder en påvirkningsdel (f.eks. "elektromagnetisk" og "kjemikalier") og en overfølsomhetsdel (f.eks. "overfølsomhet" og "intoleranse"). Det er mest sannsynlig ingen årsakssammenheng mellom den oppfattede påvirkningen og symptomene. Videre er det heller ikke en overfølsomhetsreaksjon, hvis en med det mener at det er noe en ikke tåler og bør unngå. Dermed blir de vanlig brukte begrepene misvisende og kan stå i veien for bedring.
  • SAEF omfatter ikke tilstander der det er klarlagt at egenskaper ved påvirkningene fører til symptomer/sykdom, f.eks. pollenallergi eller laktoseintoleranse.
  • Mange ulike symptomer kan oppfattes å ha sammenheng med forskjellige typer miljøfaktorer. Over tid, kulturer mv. varierer hvilke påvirkninger som gir hvilke symptomer. Påvirkningene er som oftest ikke høyere enn for de som ikke har plager.

*) Fra engelsk "symptoms associated with environmental factors", med forkortelse SAEF.

Forekomst

  • Det er få tall fra Norge. Andre vestlige land har fra noen få opp til omtrent femti prosent totalt for alle typer assosiasjoner med miljøfaktorer.
  • For de fleste har plagene beskjeden betydning i deres liv. Opptil noen få prosent av befolkningen har behov for helsehjelp.

Hvordan symptomene blir til

  • Det er i flere tiår lett etter egenskaper ved selve påvirkningene som kan forklare helseeffektene ved SAEF. Slike har ikke blitt påviste. Dermed kan symptomene mest sannsynlig ikke forklares ut fra tradisjonelle (biomedisinske) årsakssammenhenger.
  • Ny kunnskap om hvordan alle symptomer blir til i hjernen gjør det mulig å forstå helsetilstander der vanlige årsaksforklaringer kommer til kort, f.eks. SAEF.
  • Når noe skjer hos en person, f.eks. noe inne i eller utenfor kroppen, vil hva som bevisst oppfattes styres av to faktorer:

    (A) Lagrede tidligere erfaringer, f.eks. mange episoder med hodepine ved en bestemt lukt eller synet av en mobilmast, eller ingen tidligere episoder med kullosforgiftning.

    (B) Det som skjer, f.eks. det å kjenne en bestemt lukt, se en mobilmast, eller bli kullosforgiftet.

    Disse to faktorene, (A) tidligere erfaringer og (B) det som skjer, oppfattes hver for seg ikke bevisst. Hjernen setter dem automatisk sammen til en bevisst oppfattelse.
    • Noen ganger vil oppfattelsen styres av (B) det som skjer mer enn av (A) tidligere erfaringer. Da vil det vi oppfatter være ganske likt med det som faktisk skjer. Slike situasjoner passer godt med vanlig (biomedisinsk) forståelsesmåte. Herunder det at en påvirkning fører til en helsemessig effekt, f.eks. hodepine ved kullosforgiftning.
    • Dersom oppfattelsen i stedet styres mer av (A) tidligere erfaringer enn (B) det som skjer, fungerer slik tradisjonell tankemåte dårligere. Da vil det som bevisst oppfattes i aktuelle situasjon, i stor grad være en repetisjon av tidligere erfaringer. (B) det som skjer fungerer da som ubevisst hint/påminnelse for å hente fram (A) tidligere erfaringer. F.eks. kan det å kjenne en bestemt lukt eller synet av en mobilmast utløse tidligere erfaringer med bl.a. hodepine ved slike hint/påminnelser. Dermed kan påvirkninger som oppfattes å være skadelige, uten faktisk å ha skadelige egenskaper, gi symptomer som den plagede oppfatter at er forårsaket av aktuelle påvirkninger. Ikke sjeldent oppfattes plagene å ha startet som følge av en eller flere utløsende episoder.

  • Den nye kunnskapen om hvordan oppfattelser blir til betyr for SAEF et tydelig skifte fra fokus på (1) påvirkning (f.eks. "elektromagnetisk" og "kjemikalier") og overfølsomhet over til (2) ubevisst læring av symptomer og faktorer de assosieres med.
  • Et slikt skifte har stor betydning, bl.a.:
  1. Symptomer som oppfattes å ha sammenheng med miljøfaktorer ansees ofte som uforståelige, usannsynlige eller ikke troverdige. Dette er det ikke grunnlag for.
  2. Det blir mulig å ha to tanker i hodet samtidig: Den som opplever SAEF, oppfatter at det er en årsakssammenheng mellom påvirkning og symptomer, samtidig som det ikke er det i vanlig medisinsk forstand.
  3. Faglig svak begrunnede, lite meningsfylte og til dels ødeleggende diskusjoner om SAEF er (A) reelt eller ikke, (B) "psykisk" eller "kroppslig" osv. kan legges til side.
  4. SAEF kan opptre sammen med andre tilstander og sykdommer. F.eks. kan en med astma ha symptomer som kan forklares dels med sykdomsprosesser i luftveiene og dels med SAEF.
  5. For hva slags helsehjelp som vil kunne være til nytte, se under.

Den nye kunnskapen er under utvikling og kan bli justert i framtida.

SAEF figur.jpg

Utredning og vurdering

  • Vanlig medisinsk utredning hos lege, bl.a. for å finne andre sykdommer eller tilstander som forklarer symptomene.
  • I sykehistorien kan en gå inn på oppstart av tilstanden, utvikling av den og hva vedkommende selv tenker rundt den. Noen ganger er det tidligere hendelser som oppfattes å ha utløst eller forverret SAEF, f.eks. episoder forbundet med ubehag. SAEF kan ha sammenheng med sosiale påvirkninger, f.eks. fra personer rundt en med slike plager eller via sosiale og andre media.
  • Det kan oppstå uheldige handlingsmessige, sosiale, økonomiske, jobbmessige og andre konsekvenser. Også andre medisinske forhold kan drøftes, herunder psykologiske belastninger.
  • Fordi symptomene ikke skyldes påvirkningene de forbindes med, er målinger lite nyttige. Videre er vanligvis kildene og nivåene omtrent som for befolkningen ellers.
  • Ingen symptomer, funn eller videre undersøkelser kan sikkert knyttes opp mot SAEF.
  • Selv om SAEF ikke er definert som en sykdom med diagnosekode, kan funksjonsnedsettelser og andre forhold likevel gi grunnlag for eventuelle ytelser gjennom NAV.

Behandling og oppfølging

Behandlingsnivå

  • Fastlegen kan bistå, noen ganger er det behov for henvisning til spesialisthelsetjenesten.
  • Dersom forhold på arbeidsplassen inngår, kan bedriftshelsetjenesten kobles inn.

Legens ståsted er viktig

  • SAEF kan oppleves som uforståelig, ikke troverdig eller medisinsk usannsynlig. Å bli møtt basert på slike forståelser er faglig sett sannsynligvis feil og kan i tillegg bidra til å forverre helsesituasjonen. Legen må kunne ha to tanker i hodet samtidig: fullt ut akseptere personens oppfattelse av symptomer og sammenhenger de opptrer i samtidig som dette ikke betyr støtte til at det foreligger en faktisk årsakssammenheng. Det er viktig at legen og den som har plager finner gode måter å jobbe sammen på.
  • Legen og den som har plager, anbefales å unngå diskusjoner av typen om SAEF er "psykisk" eller "fysisk". Et slikt skille har lite vitenskapelig støtte – dette til tross for at tanken om et slikt skille er vanlig både i og utenfor helsevesenet. SAEF er et godt eksempel på hvor utdatert og uegnet dette skillet er, samt at det kan stå i veien for behandling. Ofte vil de som har omfattende SAEF plager, reagere negativt på signaler i retning av at plagene er "psykiske". De oppfatter at symptomene skyldes konkrete miljøfaktorer og at det dermed må være en "fysisk" tilstand. Selv om deler av utredningen og behandling kan oppfattes som i "psykologisk" retning, er det viktig å framheve at slike metoder også brukes ved tradisjonelt "fysiske" tilstander, f.eks. astma eller kreft. Videre at alt vi oppfatter, uansett årsak, blir til "i hodet".

Behandling

  • Kunnskapen om behandling ved SAEF er begrenset. Behandlingsmetodene beskrevet under er i liten grad tatt i bruk for SAEF, men er mye brukt ved andre tilstander. Likevel er det mulig å peke på hva som kan hjelpe. Bare det å ta personen og oppfattelsene på alvor er en god start. Ved å gå ett eller noen steg videre, kan ytterligere oppnås.
  • Legen kan starte med å forklare konklusjonene fra utredningen, samt hva SAEF er og ikke er. Når det er grunnlag for det, bør faren for at aktuelle påvirkninger kan skade helsa gjennom sykdomsframkallende mekanismer tones tydelig ned.
  • Informasjon og refleksjon om kropp, læring og tankemessige forhold, f.eks. hvordan oppfattelsen av symptomer blir til, stressreaksjoner, sykdoms- og årsaksforståelser.
  • Personen kan sette ord på og bli bedre kjent med sine historier, tanker og følelser i forhold til symptomer og mulige årsaker, herunder å finne fram til tidligere erfaringer og eventuelle utløsende episoder/hint.
  • Felles refleksjon over gamle og mulige nye måter å oppfatte symptomene og deres sammenhenger.
  • Tanke- og handlingsmessig (kognitiv atferds-) behandling og beslektede metoder synes å være de mest effektive behandlingsmetodene. Den nye kunnskapen om hvordan bl.a. SAEF oppstår, tilsier at det er viktig å lære seg nye og mindre plagsomme koblinger mellom aktuelle hint/påminnelser og tilhørende oppfattelser. Dette oppnås best ved å gjøre det i praksis, "følt på kroppen", dvs. ved handlingsmessig (atferdsmessig) behandling. Tankemessige og andre metoder kan brukes som tillegg. For generell beskrivelse av metodene, se f.eks. https://www.kognitiv.no/kognitiv-terapi/ og https://snl.no/atferdsterapi.
  • Gitt beskrivelsen av hvordan symptomer blir til i hjernen, er det å endre tidligere erfaringer nøkkelen til bedring. Det er ikke mulig å skru klokka tilbake og endre det som har vært. Det en kan gjøre noe med er framtida og da gjennom å skaffe seg nye, og for en selv, mer gunstige erfaringer. Disse vil legges til i tidligere erfaringer, som på denne måten etterhvert blir mindre problematiske for en selv. Slike mer gunstige erfaringer kan en få ved å la seg utsette for de påvirkningene som oppfattes å gi plager, f.eks. å utsette seg for lukter eller oppsøke mobilmaster. Slik behandling forutsetter selvsagt at personen er motivert for den og at legen sørger for et godt faglig opplegg. Hele poenget med behandlingen er at personen skal oppfatte det som før var ubehagelig som mindre ubehagelig og etter hvert mer nøytralt, eventuelt positivt. Det betyr at i alle fall starten på slik behandling kan oppleves som utfordrende. I overført betydning kan terapien sees som en type tilvenning (desensitivisering).
  • Fortsatt unngåelse av aktuelle miljøfaktorer, følgeeffekter av slike unngåelser og sosiale påvirkninger som støtter slike handlinger, kan forsterke ugunstige tidligere erfaringer. Det kan være krevende for en som f.eks. får symptomer ved en bestemt lukt eller synet av en mobilmast likevel å ikke skulle unngå slike påvirkninger.
  • For de som har omfattende plager, kan det ta lang tid å få til slike handlingsmessige (atferdsmessige) endringer, eventuelt skjer det aldri. Legen må derfor ha en tilpasset, realistisk og forståelsesfull tilnærming og være seg bevisst at det ikke er mulig å komme lenger enn personens motivasjon for slik behandling til enhver tid tillater.
  • Det kan være behov for behandling med flere møter over tid.

Hva kan oppnås?

  • SAEF kan gå tilbake av seg selv, eventuelt med hjelp fra helsetjenesten.
  • For de som har omfattende symptomer og påvirkninger av dagliglivet, er det noen ganger begrenset hva helsevesenet kan oppnå. I blant er oppfølgende støtte hos legen det mest realistiske.
  • Eksempler på faktorer som synes å gi dårligere sjanse for bedring:
    • Falle utenfor skole, arbeid mv., herunder å være sykemeldt eller trygdet.
    • Være i prosess med krav om ytelser, f.eks. uføretrygd.
    • SAEF med over to års varighet.
    • Gjort flere og ofte kostbare tiltak for å redusere den miljøfaktoren SAEF oppfattes å skyldes, f.eks. "el-sanering".
    • Mange tidligere utredninger/behandlingsforsøk.
    • Aktiv i grupper ol. som jobber for å fjerne den miljøfaktoren SAEF oppfattes å skyldes.
    • Manglende sosialt nettverk og aktiviteter, f.eks. uten hobbyer.
  • Personens motivasjon for behandlingsmetodene og legens evne til å få den fram er vesentlig. Iblant kan det være til hjelp å invitere med partner eller andre i behandlingen.

Kilder

Forfatter

Jan Vilis Haanes (født 1960), lege og spesialist i arbeidsmedisin.

  • Stilling: avdelingsoverlege/-leder, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge.
  • Har arbeidet med tematikken siden tidlig 1990-tall, med pasienter (tidligere), litteratur, undervisning, innspill til myndigheter mv. og konseptforståelser.
  • Sammen med flere ledende europeiske forskere publisert artikkel med ny konseptforståelse av tematikken i 2020.
  • Takk for mange gode innspill fra fagmiljøer i Norge og Sverige.

Ytterligere informasjon

Arbeidsmedisinsk veiledning om tematikken (NEL – Norsk elektronisk legehåndbok)
• Primært skrevet for leger og annet helsepersonell
• Inkluderer litteraturreferanser
• Fritt tilgjengelig på: amv.legehandboka.no


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.