Utredning av personer med mistenkt arbeidsrelatert kreft

Hensikt og omfang

Om veiledningen

• Hensikten med veiledningen er å beskrive arbeidsmedisinsk utredning av en mulig sammenheng mellom utviklet kreftsykdom og tidligere eksponering i arbeid
• Veiledningen er primært til bruk i de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene
• Arbeidsmedisinere utenfor slik avdeling kan, basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig
Det er utarbeidet en egen veiledning for utredning ved mistenkt asbestrelatert lungesykdom:
• "Utredning av pasienter med mistanke om asbestindusert lungesykdom og andre asbestrelaterte sykdommer"
• Ved de første gangers bruk anbefales det at basisdokumentet for arbeidsmedisinsk utredning brukes sammen med denne veiledningen

Forekomst av arbeidsrelatert kreft

• Det er anslått at 3-6% av krefttilfeller på verdensbasis er arbeidsrelaterte, kanskje med et noe lavere tall i Norge. Tilskrivbar risiko på grunn av yrket vil variere sterkt mellom de ulike kreftformer. 84% av mesoteliom-, 32% av nese/bihulekreft- og 20% av lungekrefttilfellene blant menn antas å skyldes yrkeseksponeringer

Om utredningen

• I prinsippet kan det bli aktuelt med utredning av alle kreftformer og alle typer av yrkeseksponeringer
• Dokumentasjonen for en årsakssammenheng mellom aktuelle eksponeringer og kreftutvikling kan derfor spenne fra å være ikke-eksisterende til å være allment akseptert
• Det vil likevel være en del føringer for hvilke problemstillinger man får til utredning med hensyn til
  • Eksponeringer
    • agens som er dokumentert som, eller er klassifisert som kreftfremkallende
  • Kreftformer
    • lokalisering til overflater som kommer i kontakt med agens, så som hud, slimhinner i luftveier
    • Hematologisk kreft i tilknytning til kjemikalieeksponering
  • Yrkesgrupper
    • Bransjer, jobbtyper, som har en kjent overrisiko for kreft
• Det vil også ligge føringer i samarbeidet som er etablert mellom Kreftregisteret og NAV
• Alle nydiagnostiserte tilfelle av mesoteliom og kreft i nese/bihuler (menn og kvinner) og lungekreft (menn) får en henvendelse med informasjon om yrkesbetingete årsaker til disse kreftformene
• Pasientene informeres også om muligheten for å sette fram krav med tanke på trygde- og forsikringsmessige ytelser

Innholdet i utredningen

Slekt/sosialt

• Kreftformer med familiær opphopning
• Familiær opphopning av andre sykdommer (medfødte misdannelser, polypose o.a.) som er knyttet til kreft
• Kreftformer som påvirkes av reproduksjonsstatus, spesielt brystkreft hos kvinner, ovarialkreft, endometriekreft
• Kreftformer med etniske gradienter, og i den grad relevant kosthold, livsstil m.v. kan være avhengig av slik tilhørighet

Tidligere sykdommer

• Tidligere kreftsykdom
• For enkelte kreftformer er immunologisk sykdom og infeksjoner (hepatitt) av interesse
• For lungekreft vil tidligere yrkesrelaterte lungesykdommer være relevant

Naturlige funksjoner

• Historisk gjennomgang av fordøyelse, dyspepsi og obstipasjon
• Kreftsykdommens påvirkning av naturlige funksjoner kan være viktig for invaliditetsfastsettelse

Medikamenter/stimulantia

• Medikasjon kan påvirke utvikling av enkelte kreftformer
  • F.eks. hormonbehandling, p-piller og hormonavhengige kreftformer
• Cytostatikabehandling
• Tobakksrøyking er viktig, både som selvstendig risikofaktor og som en faktor som modifiserer effekten av yrkeseksponering
  • Fullstendig gjennomgang av røykehistorie hører derfor med
• Alkohol er kjent risikofaktor for en rekke kreftformer

Spesiell arbeidsanamnese

• Med få unntak vil relevant yrkeseksponering ligge mange år forut for kreftdiagnosen.
• Eksponeringsanamnesen vil derfor oftest ha fokus på arbeidsforhold langt tilbake i tid. Dette gjør grunnlaget for både kvalitativ og kvantitativ vurdering vanskelig
• Historisk informasjon om bruk av produkter, prosesser, og eksponeringsforhold bør innhentes ved aktuelle arbeidssteder der det er mulig
• Arbeidstilsynet kan ha dokumentasjon om arbeidsprosesser innen forskjellige bransjer
• Expo-databasen ved STAMI har samlet eksponeringsdata fra mange bransjer og yrkesgrupper. Informasjon herfra kan etterspørres hos expo@stami.no 
• Fokuseringen på eksponeringsforhold vil variere ut fra hvilke agens det er, hvilke sykdomsmekanismer man tenker seg, og hvilke kreftformer det dreier seg om
• Tidsangivelser for eksponering vil alltid være viktige for vurderingen (induksjonstid)
• Fritidseksponering bør ikke glemmes
  • Dieseleksos, hobbier og fritidsinteresser som innebærer mulig eksponering for PAH-stoffer, eksponering for trestøv og tekstilfarger kan være relevante eksempler
  • Kontakt med asbest, ikke minst eternitt ved selvbygging og riving, er relevant

Aktuelt

• Arbeidsmedisinerens utredning og vurderinger vil vanligvis bygge på detaljerte supplerende opplysninger fra behandlende institusjon
• Tidspunkt for manifestasjon av kreft og detaljer med hensyn til morfologi o.a. vil ofte ha betydning for vurderingen

Klinisk undersøkelse

• Ved diagnostisert kreft vil det være lite aktuelt med klinisk utredning ved arbeidsmedisiner. Se "Aktuelt"

Vurderinger/konklusjoner

Erstatningsforhold

• Hos personer med kreft er prognosen ofte dårlig
• Det er derfor viktig at saksbehandlingen ved en erstatningssak iverksettes så fort som mulig
• Arbeidsmedisineren må tilse at alle relevante krav er satt fram, at nødvendig dokumentasjon på disse er vedlagt og at de som skal behandle kravene tar dette som hastesaker

Meldinger

• Dersom tilfellet ikke er meldt arbeidstilsynet og NAV som mistenkt yrkesbetinget sykdom av henvisende instans, må arbeidsmedisineren melde dette (dersom en sammenheng er sannsynliggjort)

Ytterligere utredning og behandling

• Utredning og behandling av slike pasienter tilligger organspesialistene.
• Dersom det avdekkes mangler, må arbeidsmedisineren ta initiativ til at relevant utredning og behandling blir iverksatt

Resyme

Vurdering av årsakssammenheng

• Den samlede vurdering vil avhenge tungt av den vitenskapelige dokumentasjon som kan fremlegges, for om

1. sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
   • IARC (WHOs kreftforskningsinstitutt) har utgitt litteratursammendrag om kreftrisiko for en rekke kjemiske stoffer
   • Norske og nordiske publikasjoner om sammenheng mellom kreft og yrkesgrupper
2. vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
   • I tillegg til det pasienten selv kan fortelle om eksponering, vil informasjon fra arbeidsgiver, Arbeidstilsynet, EXPO kunne gi informasjon om eksponeringsnivåer i det aktuelle yrket
   • Hvorvidt eksponeringen er tilstrekkelig for å kunne gi en øket kreftrisiko, er ofte vanskelig å vurdere. Arbeidstilsynets tiltaksverdier kan gi holdepunkter for "akseptabelt nivå"
3. symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
   • De fleste kreftformer har mange års induksjonstid
4. det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene
   • Her vil et søk i Pubmed etter årsaker til den gitte kreftformen som regel kunne gi relevant informasjon

• Når konklusjonen trekkes, er det viktig å oppgi referanser

Informasjon til den ansatte

Hva du bør informere den ansatte om

• Det er viktig å informere pasienten om ev. erstatningsrettigheter og gi veiledning i forhold til disse

Hva finnes av skriftlig informasjon

• Hva du bør vite om sammenhengen mellom arbeidsmiljø og kreftsykdom