
Utredning av personer med mistenkt arbeidsrelatert kreft
Hensikt og omfang
Om veiledningen
- Hensikten med veiledningen er å beskrive arbeidsmedisinsk utredning av en mulig sammenheng mellom utviklet kreftsykdom og tidligere eksponering i arbeid
- Veiledningen er primært til bruk i de arbeidsmedisinske sykehusavdelingene
- Arbeidsmedisinere utenfor slik avdeling kan, basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig Det er utarbeidet en egen veiledning for utredning ved mistenkt asbestrelatert lungesykdom:
- "Utredning av pasienter med mistanke om asbestindusert lungesykdom og andre asbestrelaterte sykdommer"
- Ved de første gangers bruk anbefales det at basisdokumentet for arbeidsmedisinsk utredning brukes sammen med denne veiledningen
Forekomst av arbeidsrelatert kreft
- Det er anslått at 3-6% av krefttilfeller på verdensbasis er arbeidsrelaterte, kanskje med et noe lavere tall i Norge. Tilskrivbar risiko på grunn av yrket vil variere sterkt mellom de ulike kreftformer. 84% av mesoteliom-, 32% av nese/bihulekreft- og 20% av lungekrefttilfellene blant menn antas å skyldes yrkeseksponeringer
Om utredningen
- I prinsippet kan det bli aktuelt med utredning av alle kreftformer og alle typer av yrkeseksponeringer
- Dokumentasjonen for en årsakssammenheng mellom aktuelle eksponeringer og kreftutvikling kan derfor spenne fra å være ikke-eksisterende til å være allment akseptert
- Det vil likevel være en del føringer for hvilke problemstillinger man får til utredning med hensyn til
- Eksponeringer
- agens som er dokumentert som, eller er klassifisert som kreftfremkallende
- Kreftformer
- lokalisering til overflater som kommer i kontakt med agens, så som hud, slimhinner i luftveier
- Hematologisk kreft i tilknytning til kjemikalieeksponering
- Yrkesgrupper
- Bransjer, jobbtyper, som har en kjent overrisiko for kreft
- Eksponeringer
- Det vil også ligge føringer i samarbeidet som er etablert mellom Kreftregisteret og NAV
- Alle nydiagnostiserte tilfelle av mesoteliom og kreft i nese/bihuler (menn og kvinner) og lungekreft (menn) får en henvendelse med informasjon om yrkesbetingete årsaker til disse kreftformene
- Pasientene informeres også om muligheten for å sette fram krav med tanke på trygde- og forsikringsmessige ytelser
Innholdet i utredningen
Slekt/sosialt
- Kreftformer med familiær opphopning
- Familiær opphopning av andre sykdommer (medfødte misdannelser, polypose o.a.) som er knyttet til kreft
- Kreftformer som påvirkes av reproduksjonsstatus, spesielt brystkreft hos kvinner, ovarialkreft, endometriekreft
- Kreftformer med etniske gradienter, og i den grad relevant kosthold, livsstil m.v. kan være avhengig av slik tilhørighet
Tidligere sykdommer
- Tidligere kreftsykdom
- For enkelte kreftformer er immunologisk sykdom og infeksjoner (hepatitt) av interesse
- For lungekreft vil tidligere yrkesrelaterte lungesykdommer være relevant
Naturlige funksjoner
- Historisk gjennomgang av fordøyelse, dyspepsi og obstipasjon
- Kreftsykdommens påvirkning av naturlige funksjoner kan være viktig for invaliditetsfastsettelse
Medikamenter/stimulantia
- Medikasjon kan påvirke utvikling av enkelte kreftformer
- F.eks. hormonbehandling, p-piller og hormonavhengige kreftformer
- Cytostatikabehandling
- Tobakksrøyking er viktig, både som selvstendig risikofaktor og som en faktor som modifiserer effekten av yrkeseksponering
- Fullstendig gjennomgang av røykehistorie hører derfor med
- Alkohol er kjent risikofaktor for en rekke kreftformer
Spesiell arbeidsanamnese
- Med få unntak vil relevant yrkeseksponering ligge mange år forut for kreftdiagnosen.
- Eksponeringsanamnesen vil derfor oftest ha fokus på arbeidsforhold langt tilbake i tid. Dette gjør grunnlaget for både kvalitativ og kvantitativ vurdering vanskelig
- Historisk informasjon om bruk av produkter, prosesser, og eksponeringsforhold bør innhentes ved aktuelle arbeidssteder der det er mulig
- Arbeidstilsynet kan ha dokumentasjon om arbeidsprosesser innen forskjellige bransjer
- Expo-databasen ved STAMI har samlet eksponeringsdata fra mange bransjer og yrkesgrupper. Informasjon herfra kan etterspørres hos expo@stami.no
- Fokuseringen på eksponeringsforhold vil variere ut fra hvilke agens det er, hvilke sykdomsmekanismer man tenker seg, og hvilke kreftformer det dreier seg om
- Tidsangivelser for eksponering vil alltid være viktige for vurderingen (induksjonstid)
- Fritidseksponering bør ikke glemmes
- Dieseleksos, hobbier og fritidsinteresser som innebærer mulig eksponering for PAH-stoffer, eksponering for trestøv og tekstilfarger kan være relevante eksempler
- Kontakt med asbest, ikke minst eternitt ved selvbygging og riving, er relevant
Aktuelt
- Arbeidsmedisinerens utredning og vurderinger vil vanligvis bygge på detaljerte supplerende opplysninger fra behandlende institusjon
- Tidspunkt for manifestasjon av kreft og detaljer med hensyn til morfologi o.a. vil ofte ha betydning for vurderingen
Klinisk undersøkelse
- Ved diagnostisert kreft vil det være lite aktuelt med klinisk utredning ved arbeidsmedisiner. Se "Aktuelt"
Vurderinger/konklusjoner
Erstatningsforhold
- Hos personer med kreft er prognosen ofte dårlig
- Det er derfor viktig at saksbehandlingen ved en erstatningssak iverksettes så fort som mulig
- Arbeidsmedisineren må tilse at alle relevante krav er satt fram, at nødvendig dokumentasjon på disse er vedlagt og at de som skal behandle kravene tar dette som hastesaker
Meldinger
- Dersom tilfellet ikke er meldt Arbeidstilsynet og NAV som mistenkt yrkesbetinget sykdom av henvisende instans, må arbeidsmedisineren melde dette (dersom en sammenheng er sannsynliggjort)
Ytterligere utredning og behandling
- Utredning og behandling av slike pasienter tilligger organspesialistene.
- Dersom det avdekkes mangler, må arbeidsmedisineren ta initiativ til at relevant utredning og behandling blir iverksatt
Resyme
Vurdering av årsakssammenheng
- Den samlede vurdering vil avhenge tungt av den vitenskapelige dokumentasjon som kan fremlegges, for om
- sykdomsbildet er karakteristisk og i samsvar med det som den aktuelle påvirkningen kan fremkalle
- IARC (WHOs kreftforskningsinstitutt) har utgitt litteratursammendrag om kreftrisiko for en rekke kjemiske stoffer
- Norske og nordiske publikasjoner om sammenheng mellom kreft og yrkesgrupper
- vedkommende i tid og konsentrasjon har vært utsatt for den aktuelle påvirkningen i en slik grad at det er en rimelig sammenheng mellom påvirkningen og det aktuelle sykdomsbildet
- I tillegg til det pasienten selv kan fortelle om eksponering, vil informasjon fra arbeidsgiver, Arbeidstilsynet, EXPO kunne gi informasjon om eksponeringsnivåer i det aktuelle yrket
- Hvorvidt eksponeringen er tilstrekkelig for å kunne gi en øket kreftrisiko, er ofte vanskelig å vurdere. Arbeidstilsynets tiltaksverdier kan gi holdepunkter for "akseptabelt nivå"
- symptomene har oppstått i rimelig tid etter påvirkningen
- De fleste kreftformer har mange års induksjonstid
- det ikke er mer sannsynlig at en annen sykdom eller påvirkning er årsak til symptomene
- Her vil et søk i Pubmed etter årsaker til den gitte kreftformen som regel kunne gi relevant informasjon
- Når konklusjonen trekkes, er det viktig å oppgi referanser
Informasjon til den ansatte
Hva du bør informere den ansatte om
- Det er viktig å informere pasienten om ev. erstatningsrettigheter og gi veiledning i forhold til disse
Hva finnes av skriftlig informasjon
Kilder
Aktuelle lenker
- Litteratursammendrag fra IARC, WHOs kreftforskningsinstitutt:
http://monographs.iarc.fr/ENG/Monographs/PDFs/ - NOCCA - Nordic Occupational Cancer Study - utga i 2009 en samlet oversikt over sammenhenger mellom krefttyper og yrkeskategorier i de nordiske landene
http://astra.cancer.fi/NOCCA/ - Kreftregisteret har utgitt flere publikasjoner om yrkesrelatert kreft, den siste i 2016:
Yrke og kreft - forskning for forebygging - EXPO-databasen på STAMI, (kontakt: expo@stami.no )
- Folkehelsa har samlet interessante referanser om kjemikalier her:
Relevante lover og forskrifter
- Folketrygdlovens yrkesskadekapittel
- Yrkesskadeforsikringsloven
- Arbeidsmiljøloven og de mest sentrale forskrifter:
Kontaktpersoner
- Kreftregisteret vil kunne bistå med opplysninger og dokumentasjon (Kristina Kjærheim, Tom Grimsrud)
Fagmedarbeidere
- Merete Drevvatne Bugge, avdelingsoverlege, STAMI
Tidligere fagmedarbeidere
- Norsk Arbeidsmedisinsk Forening - Kvalitetsutvalget for Arbeidsmedisinske Veiledninger
- Petter Kristensen, overlege, STAMI
På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.