Arbeidsrelatert håndeksem og kontakturticaria

Hensikt

  • Hensikten med veiledningen er å beskrive utredning og håndtering av personer med mistenkt arbeidsrelatert håndeksem (HE). En har også kort omtalt arbeidsrelatert kontakturticaria.
  • Arbeidsrelatert håndeksem eller kontakturticaria bør mistenkes når pasienten forteller om debut/forverring ved arbeid og bedring i ferier og/eller helger.

Forekomst

  • Årsprevalensen for HE i aldersgruppen 20-65 år er på ca. 10% (6,4% hos menn og 10,5% hos kvinner) og av disse utgjør de med alvorlig kronisk håndeksem ca. 5-7%.1-2 En norsk populasjonsbasert studie viste en prevalens av håndeksem på 11,3% med en livtidsprevalens på 8,4% hos menn og 13,8% hos kvinner, hvorav litt over en tredel var arbeidsrelatert (4,8%).3
  • I risikoyrker med eksponering for vått arbeid, hudirritanter og/eller allergiske kjemiske substanser slik som hos frisører, helsearbeidere, metallindustriarbeidere, renholdere og i kokkeyrket ligger ettårs prevalensen vesentlig høyere, på opptil 40%.4
  • Arbeidsrelatert hudsykdom er betydelig underrapportert i Norge. Ifølge Arbeidstilsynets statistikk, som er basert på melding fra leger, har det vært en nedgang av antall meldte tilfeller av arbeidsbetinget hudsykdom, fra 480 i 2000 til 133 i 2015. Kun et fåtall av legene benytter seg av meldesystemet.5

Konsekvenser

  • De økonomiske, sosiale og psykologiske virkningene av HE er betydelige. Smertefulle fissurer og blemmer påvirker hverdagsliv og arbeidsevne.
  • HE har vist seg å være en vesentlig årsaksfaktor til sykelighet og tapt arbeidsinntekt.
  • I en dansk prospektiv studie hadde 57% av pasienter med arbeidsrelatert hudsykdom minst en sykefraværsperiode i de siste 12 måneder, 44% rapporterte å ha byttet jobb, 15% var uføretrygdet og 72% rapporterte om redusert livskvalitet.6
  • Årlige kostnader per pasient med HE i Europa varierte mellom €1311 og €9792. Alvorlig og arbeidsrelatert HE førte til de høyeste kostnadene.7
  • HE kan føre til lav selvtillit, engstelse og sosial isolering.4 Den negative påvirkningen av HE på livskvaliteten er like betydelig som ved andre kroniske sykdommer som psoriasis eller astma,8 med mest alvorlige konsekvenser for kvinner.9 I tillegg plages pasienter med HE ofte av depresjon, angst og selvmordstanker.9

Inndeling av arbeidsrelatert håndeksem

HE kan inndeles etter etiologi, morfologi og/eller lokalisasjon. Klinisk er det praktisk å skille mellom akutt og kronisk eksem.10 Akutt håndeksem viser seg oftest med erytem, ødem, vesikler og papler. Utslettet starter vanligvis med kløende millimeterstore vesikler, ofte lokalisert palmart og på sidene av fingrene.

Kronisk håndeksem er karakterisert ved erytem, ødem, hudfortykkelse, skjelling, fissurer og erosjoner. Det har oftest en varighet over tre måneder, med tre eller flere utbrudd siste år, uten annen bakenforliggende sykdom eller infeksjon og uten respons på lokal steroidbehandling.11

  • Arbeidsrelatert kontakteksem lokalisert til hender inndeles vanligvis i
    • Irritativt (toksisk) kontakteksem og
    • Allergisk kontakteksem
  • Irritativt kontakteksem skyldes en inflammatorisk reaksjon etter eksponering for kjemiske, fysiske og/eller mekaniske irritanter og forekommer i en mengde ulike yrker. Den vanligste årsaken er vått arbeid.12
  • Allergisk kontakteksem kan oppstå i nesten hvilket som helst yrke og skyldes hudkontakt med et stoff som igangsetter en immunologisk reaksjon. Den vanligste reaksjonen er en cellemediert, immunologisk reaksjon (type IV-reaksjon). Hyppig forekommende yrkesallergener er hårfargemidler, konserveringsmidler, metaller, gummi, formaldehyd, epoksy, akrylater og isocyanater.
  • Ofte har pasientene en kombinasjon av irritativt og allergisk kontakteksem.
  • Proteinkontakteksem er en sjelden subgruppe av allergisk kontakteksem. Det utløses av hudkontakt med et protein som igangsetter en IgE-mediert, immunologisk reaksjon (type I-reaksjon) med et etterfølgende eksem og kronisk forløp. Den eksakte patofysiologiske mekanismen er ukjent. Pasienten vil rapportere svie, kløe og brenning sekunder til minutter etter eksponering for det aktuelle proteinet. Proteinkontakteksem forekommer i yrker med vått arbeid og hyppig hudkontakt med proteiner fra mat, dyr og/eller planter. Eksempler på utsatte yrkesgrupper er kokker, fiskere, bakere, veterinærer og dyrepleiere.
  • Atopisk predisposisjon, og spesielt en forhistorie med atopisk hud, er den viktigste kjente endogene (ikke-arbeidsrelaterte) årsaksfaktor til HE. Atopisk predisposisjon blir funnet i opptil 50 % (16-50 %) av pasientene med arbeidsbetinget HE. Mutasjon i genet for filaggrin, et barriereprotein i huden, er en risikofaktor både for atopisk eksem, irritativt kontakteksem og kronisk håndeksem.13
  • HE kan oppstå (eller forverres) av for eksempel:
    • Husholdningsarbeid, inkludert oppvask, pass av barn under 2 år.
    • Fritidssysler slik som hagearbeid, reparasjoner, sport og andre hobbyer hvor en kan komme i kontakt med ulike allergener som eksotiske treslag, lim, maling, planter, gummi, harpiks eller irriterende kjemiske substanser ved for eksempel rehabilitering av hus eller reparasjon av kjøretøyer.
    • Kosmetikk og hygieneprodukter.
    • Legemidler til lokalbehandling.
    • Negativt stress.

Arbeidsrelatert kontakturticaria

  • Dette er gjerne protein-IgE-medierte reaksjoner som kommer raskt etter kontakt (minutter-timer) og forsvinner straks etter opphør (time(r)).
  • Utredes med prikk-test, IgE-serologi og evt. basofil aktiveringstest.
  • Eksempler på yrker med mye proteinkontakt
    • Bakere (melsorter)
    • Kokker (matvarer)
    • Veterinærer (sekreter og epitel fra dyr)
    • Latekshansker (mindre problem nå da hanskene er blitt bedre)

Eksempler på irritanter og allergener14-15

  • Irritanter
    • Vann
    • Vaske- og oppvaskmidler
    • Løsemidler
    • Skjæreoljer
    • Saft fra frukt, grønnsaker, skalldyr og fisk
    • Friksjon og annen mekanisk påvirkning av huden
    • Okklusjon fra hanskebruk
  • Eksempler på luftbårne irritanter
    • Fibre (glassfiber, steinull, urea-formaldehydherdere, keramiske fibre, polypropylenfibre)
    • Støv (støvpartikler som inneholder alkalier (f.eks. sement) og syrer, sagspon fra eksotiske treslag, men også støvpartikler som er kjemisk inerte der symptomer skyldes friksjon)
    • Spray/gass/damp (løsemidler, alkalier og syrer, rengjøringsmidler, No carbon required (NCR)-papir, fenoldamp, aluminium, epoksykjemikalier)
    • Konserveringsmidler (Formaldehyd og isothiazolinoner)
  • Allergener
    • Krom, kobolt, nikkel (sement, sko, hansker, metallegeringer)
    • Innholdsstoffer i parfymer
    • Perubalsam (kosmetikk)
    • Kolofonium (kosmetikk, lim, legemidler, hårfjerningsvoks, fettfjerningsmidler, papirprodukter, harpiks brukt innen idrett)
    • Paraphenylendiamine (PPD) og PPD-derivater (permanente hårfargemidler, tatoveringsprodukter, sortfargede produkter, sortfarget gummimateriale)
    • Formaldehyd og formaldehydfrigjørere (konserveringsmiddel f.eks. i klær, kosmetikk, husholdningsprodukter)
    • Methyldibromo glutaronitrile (konserveringsmiddel i f.eks. kosmetikk skjærevæsker, oppvaskmidler, vaskemidler, maling, lakk, pussemidler)
    • Methylchloroisothiazolinone (konserveringsmiddel i f.eks. sjampo, hårpleiemidler, plantevernmidler, maling)
    • Gummikjemikalier (hansker, støvler, matter, belter og andre gummiprodukter)
    • Legemidler (f.eks. Neomycin og Clioquinol)
    • Epoxyresiner (to-komponent lim m.m.)
    • Metakrylater (hvite tannfyllinger, lim, plastproteser)
    • Plantesaft
    • Lanolin alkohol (legemidler, toalettartikler, industrielt bruk)
  • Eksempler på luftbårne allergener
    • Konserveringsmidler (f.eks. formaldehyd, isothiazolinoner og benzalkonium chloride)
    • Frisørkjemikalier (Parafenylendiamin (PPD) og PPD-derivater, persulfater)
    • Gummi, plast og limkomponenter (f.eks. thiuramer, epoxykjemikalier, fenolformaldehyd, akrylater og isocyanater)
    • Metaller (kobolt, kromater, nikkel og kvikksølv)
    • Planter (f.eks. kornmel, furu som inneholder kolofonium og terpentin, gran, planter fra bl.a. kurvplantefamilien og tropiske treslag).
    • Legemidler (f.eks. Azathioprine, Budesonide, Famotidin, Methotrexat og Lansoprazol.)
    • Plantevernmidler

Utsatte yrkesgrupper

Figuren nedenfor viser arbeidstakere i ulike yrkesgrupper som har fått diagnosen kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i Norge i perioden 2012–1411

Kontakteksem.jpg
Andel yrkesaktive, født 1967–76, med diagnose kontakteksem i spesialisthelsetjenesten i perioden 2012–14 (15 mest utsatte yrker på topp). Antall per 1 000 (‰). Rød stripe viser gjennomsnittet for norske yrkesaktive. Kilde: Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø, Statens arbeidsmiljøinstitutt.

Utredning av arbeidsrelatert kontakteksem

Ved mistanke om arbeidsrelatert kontakteksem er målet å påvise utløsende allergen(er) eller irritant(er) eller en kombinasjon av disse. Diagnosen stilles gjennom en grundig, målrettet sykehistorie, klinisk undersøkelse og supplerende testing. Dette er en tidkrevende prosess som krever samarbeid mellom fastlege, hudlege, bedriftshelsetjeneste og/eller arbeidsmedisinsk avdeling. Når det er mistanke om arbeidsrelatert håndeksem, bør pasienten henvises tidlig til spesialisthelsetjenesten.411

Innledning

  • Formulering av yrkesdermatologisk problemstilling

Arbeidsanamnese

  • Kronologisk registrering av alle arbeidsforhold med angivelse av bedrift og yrkestittel
  • Beskrive arbeidsprosesser, eksponeringer og verneforhold med spesiell vekt på hudeksponering for irritanter og relevante kjemiske allergener. En bør spesielt være oppmerksom på at luftbårne agens i form av gasser, damp, væskedråper eller støv kan gi kontaktdermatitt. For luftbårne agens er allergisk kontaktdermatitt mer vanlig enn irritativ kontaktdermatitt
  • Bruk av såper, rensemidler, slipemidler, barrierekremer, «usynlige hansker» og hansketyper kartlegges med fokus på varighet og hyppighet
  • Benyttes det privat arbeidstøy eller dette fremskaffet av bedrift? Hvor ofte skiftes arbeidstøy, og hvordan og av hvem vaskes dette?
  • Om nødvendig skaffe ytterligere informasjon om eksponering:
    • Informasjon fra bedriftshelsetjeneste: F.eks. risikovurderinger/yrkeshygieniske målinger og rapporter.
    • Sikkerhetsdatablad: systematisk gjennomgang av sikkerhetsdatabladene bidrar oftest til å identifisere kontaktallergener og irritanter. Vi understreker at informasjon om allergener ved et sikkerhetsdatablad kan være mangelfull og/eller misvisende, noe som kan forsinke en utredning. Det kan være nødvendig å kontakte produsenten eller distributør for å få bekrefte/avkrefte hvorvidt et allergen har blitt benyttet i produksjonen av et produkt.16
    • Historisk eksponering i aktuelle bransje
    • Bedriftsbesøk

Miljøanamnese og kartlegging av fritidseksponering

  • Kartlegging og beskrivelse av annen eksponering som kan forklare eller forverre plagene:
    • Husholdningsarbeid, inkludert pass av barn under 2 år
    • Fritidsaktiviteter slik som hagearbeid, reparasjoner, sport og andre hobbyer hvor en kan komme i kontakt med ulike allergener for eksempel: eksotiske treslag, lim, maling, planter, gummi, harpiks eller irriterende kjemiske substanser ved for eksempel rehabilitering av hus eller reparasjon og vedlikehold av kjøretøyer
    • Kosmetikk og hygieneprodukter
    • Medisinske produkter (f.eks. proteser, innholdsstoffer i insulinpumper/glukosesensorer)
    • Legemidler til lokalbehandling
    • Negativt stress
  • Beskrive boligforhold, sosiale forhold, dyrehold
  • Har pasienten fått laget hull i ørene eller annen form for piercing eller tatovering og har pasienten reagert på dette?
  • Reagerer pasienten på mat, drikke, kosmetikk, salver, kremer, medisiner, smykker?

Slekt

  • Forekomst av hudsykdommer (f.eks. atopisk eksem, psoriasis) i familien.
  • Forekomst av allergi, som astma og høysnue

Tidligere sykdommer

  • Tidligere hudsykdommer; spesielt atopisk dermatitt og kontakteksem, psoriasis, rosacea
  • Allergiske sykdommer; rhinitt, høysnue, astma, urtikaria

Den aktuelle lidelsen

  • Hudsykdommens forløp i detalj
    • Når debuterte plagene (måned og årstall)
    • Hvor lenge hadde pasienten vært i faget før plagene tok til og hvordan har plagene utviklet seg
      • Kartlegging av eksemets arbeidsrelasjon: Endres eksemet i helger og lengre friperioder eller med arbeidets art
      • Blir eksemet forverret av UV-lys. Obs: fotoaktivering av allergener kan gi foto-kontakteksemer:
        • ofte differensialdiagnose til luftbårne ansiktseksemer
        • sees for eksempel ved arbeid på gartnerier og ved utearbeid
  • Pasientens plager beskrives: Rødme, kløe, tørrhet, sprekker, stivhet, skjelling, hevelse, vannblemmer, småsår osv. Har pasienten foto av hudplagene?
  • Hvordan reagerer pasienten på tøy/tekstiler (ulltøy og syntetisk tøy)?
  • Har det tidligere vært utført epicutantest?
  • Har pasienten fått behandling, hvilken type behandling har vært gitt (f.eks. topikale steroider/tablettbehandling/lysbehandling) og hvordan har effekten vært?
  • Er det andre på samme arbeidsplass som har lignende hudplager?

Medikamenter/stimulantia

Kliniske undersøkelser

Generelle observasjoner

  • Beskrive de funn som gjøres ved undersøkelse av pasienten
    • Lokalisasjon og utseende, erytem, fortykket hud, skjelling (deskvamasjon), vesikler, erosjoner, sekresjon, fissurer, osv.
    • Eventuelt ta foto for å beskrive utslettet
    • Tegne inn utslettets lokalisasjon
    • Funn av hudforandringer lokalisert til andre deler av kroppen slik som ved atopisk dermatitt eller ved psoriasis
    • Funn av hodebunns- og negleforandringer
    • Husk å undersøke føttene

Epikutantesting for utredning av kontaktallergi17

  • Anleggelse av epikutantester er lett, men de er vanskelige å avlese og tolke
    • Tolkning bør utføres av dermatolog, helst yrkesdermatolog
  • Testen består av plastremser innsatt med myntformede skåler av aluminium, hvori testemner appliseres i standardiserte konsentrasjoner
  • Testen legges oftest på ryggen, ventrolaterale lår eller laterale overarmer
  • Applikasjonstiden er 48 timer, deretter tas plastremsene av, og huden inspiseres for eksematøse dermatittlesjoner tilsvarende beliggenhet for de ulike testemnene
  • Tidspunkt for inspisering (avlesning) bør ideelt sett være dag 3, 4 og 7 etter anlegging
  • Det finnes en rekke spesialserier som utføres på hudpoliklinikker ved regionale sykehus (10-15 stk) for:
    • Bakere, metallarbeidere, frisører, kosmetikk, tannlege, epoxy, parfymer, isocyanater, akrylater, olje og kjølevæsker, planter, plast- og lim, gummitilsetningsstoffer, fotokjemikalier, solkrem, tekstiler med flere. Informasjon om tilgjengelige serier og haptener : https://www.chemotechnique.se
  • Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har i tillegg til spesialseriene mulighet til å legge egne produkter i fortynninger samt ekstrakter av egne produkter. Dersom en ikke kommer til målet gjennom utredning ved hudpoliklinikker kan pasienten evt. henvises til ytterligere testing ved avdelingen

  • Avlesningsmetode:

    Metoden er basert på retningslinjene til ICDRG (International Contact Dermatitis research group)

    • - ingen reaksjon
    • ?+ tvilsom reaksjon
    • + svakt positiv reaksjon (svakt erytem, papler og infiltrasjon)
    • ++ kraftig positiv reaksjon (erytem, infiltrasjon, papler og evt. vesikler)
    • +++ ekstrem positiv reaksjon (sterkt erytem, kraftig infiltrasjon, konfluerende vesikler, bulløs reaksjon)
    • IR irritativ reaksjon (ulike typer morfologi: ujevn rødhet uten infiltrasjon, silkepapirtekstur i huden, follikulær rubor, pustler, petekkier, rubor kun i kanten)
    • NT ikke testes (av og til utelukkes enkeltallergener pga. kjent allergi eller at allergener inngår i flere testserier.)

  • Relevans
    Det viktigste spørsmålet er hvorvidt testresultatet forklarer pasientens eksemtilstand, gitt den eksponering pasienten har hatt forut for eksemutbruddet. Informasjon fra den spesifikke arbeidsanamnese med systematisk kartlegging av yrkeseksponering og sammenheng mellom spesifikk eksponering og hudsymptomer er nyttige for vurdering av relevans. Relevansen kan bedømmes slik:
    • I aktuell relevans
    • II sannsynlig tidligere relevans
    • III ukjent relevans

Brukertest (ROAT- open repeated application test)

  • Pasienten kan utføre en brukertest for å avklare evt. reaksjon på egne produkter. I uttrykket repeated ligger at man smører f.eks daglig i 3-7 dager. I senere tid er det beskrevet i litteraturen at man kan fortsette i inntil to uker dersom ikke lokal reaksjon er tilkommet før. Hvis man ikke har fått reaksjon, så er sjansen for at kontaktallergi foreligger svært liten. Brukes kun til produkter som er ment for hud, dvs. hudprodukter, usynlig hanske, fuktighetskremer etc. Ved bruk av industrielle, kjemiske produkter krever dette et visst kjennskap til toksikologien, da man ikke må gjøre ROAT på toksiske produkter, som gir falskt positivt utslag grunnet irritative reaksjoner.
  • Et 4x4 cm stort område på underarmens ventralside påsmøres aktuelle agens og avleses etter 3-7 dager.

Oppfølging

  • For personer med allergisk eller irritativt kontakteksem er det viktigste tiltaket å unngå fortsatt eksponering enten gjennom substitusjon eller beskyttelse (f.eks. hanskebruk der dette er mulig). Tiltaket kan bli supplert med behandling.
  • Behandlingen blir vanligvis håndtert i tre steg
    • Forholdsregler i form av å ta vare på huden, inkludert bruk av hansker, forandring av arbeidsmetodikk, behov for opplæring4
    • Lokalbehandling med fuktighetskremer, kortisonkremer og salver, tjærepreparater og derivater av disse, behandling med ultrafiolett lys eller grensestrålebehandling
    • Systemisk medikamentell behandling:
      • Alitretinoin, en slags A-vitamin analog, som har gitt god effekt ved en del kroniske håndeksemer, også i kjølvannet av eksponeringer i arbeid. Vurdering og oppfølging av denne behandling bør skje i regi av dermatolog
  • Melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b), NAV og/eller arbeidsgiver ved mistanke om yrkessykdom.5

Informasjon til den ansatte

  • Informasjon om hvilke allergener, evt. kjemiske eller fysiske irritanter som er mest sannsynlig årsak til plagene og som må saneres fra arbeidsplass og privat. Grundig informasjon både skriftlig og muntlig er viktig for å oppnå best mulig compliance. Nettsiden www.chemotechnique.se har tilgjengelig informasjon til pasienter om allergener, hvor man finner dem samt synonymnavn.
  • Melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b), NAV og/eller arbeidsgiver ved mistanke om yrkessykdom
  • Ansatte må informeres om at arbeidsrelatert HE kan søkes godkjent som yrkessykdom gjennom søknad til NAV og evt. forsikringsselskap

Kilder

Referanser

  1. Thyssen JP, Johansen JD, Linneberg A, Menné T. The epidemiology of hand eczema in the general population - prevalence and main findings. Contact Dermatitis 2010; 62: 75-87. onlinelibrary.wiley.com
  2. Diepgen T, Agner T, Aberer W et al. Management of chronic hand eczema. Contact Dermatitis 2007; 57: 203-10. onlinelibrary.wiley.com
  3. Vindenes HK, Svanes C, Lygre SHL, et al. Prevalence of, and work-related risk factors for, hand eczema in a Norwegian general population (The HUNT Study). Contact Dermatitis 2017; 77: 214-23. onlinelibrary.wiley.com
  4. Alfonso JH, Barbaud A, Bauer A, et al. Minimum standards on prevention, diagnosis and treatment of occupational and work-related skin diseases in Europe – position paper of the COST Action StanDerm (TD 1206). J Eur Acad Dermatol Venereol 2017; 31 (Suppl 4): 31-43. onlinelibrary.wiley.com
  5. Alfonso JH, Løvseth EK, Samant Y et al. Work-related skin diseases in Norway may be underreported: data from 2000 to 2013. Contact Dermatitis 2015; 72: 409-12. onlinelibrary.wiley.com
  6. Cvetkovski RS, Zachariae R, Jensen H, et al. Prognosis of occupational hand eczema: a follow-up study. Arch Dermatol 2006; 142: 305-11. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  7. Politiek K, Oosterhaven JA, Vermeulen KM, Schuttelaar ML. Systematic review of cost-of-illness studies in hand eczema. Contact Dermatitis 2016; 75: 67-76. onlinelibrary.wiley.com
  8. Cvetkovski RS, Zachariae R, Jensen H, et al. Quality of life and depression in a population of occupational hand eczema patients. Contact Dermatitis 2006; 54: 106-11. onlinelibrary.wiley.com
  9. Agner T, Andersen KE, Brandao FM, et al. Hand eczema severity and quality of life: a cross-sectional, multicentre study of hand eczema patients. Contact Dermatitis 2008; 59: 43-7. onlinelibrary.wiley.com
  10. Lachapelle JM. Clinical subtypes and categorization of hand eczema: an overview. I: Alikhan A, Lachapelle JM, Maibach H, red. Textbook of hand eczema. Berlin: Springer-Verlag Berlin Heidelberg, 2014: 25-36
  11. Kvam MS, Alfonso JH, Berents TL, et al. Arbeidsrelatert håndeksem. Tidsskr Nor Laegeforen 2019; 5: 139. tidsskriftet.no
  12. Technical Rules for Hazardous Substances. TRGS 401: risks resulting from skin contact – determination, evaluation, measures. Berlin: Bundesanstalt für Arbeitsschutz und Arbeitsmedizin, 2008 www.baua.de
  13. Heede NG, Thuesen BH, Thyssen JP et al. Hand eczema, atopic dermatitis and filaggrin mutations in adult Danes: a registry-based study assessing risk of disability pension. Contact Dermatitis 2017; 77: 95-105. onlinelibrary.wiley.com
  14. Kanerva’s Occupational Dermatology. Switzerland: Springer Nature Switzerland AG, 2020. doi.org
  15. Schloemer JA, Zirwas MJ, Burkhart CG. Airborne contact dermatitis: common causes in the USA. Int J Dermatol 2015; 54: 271-4. pubmed.ncbi.nlm.nih.gov
  16. Friis UF, Menné T, Flyvholm MA et al. Occupational allergic contact dermatitis diagnosed by a systematic stepwise exposure assessment of allergens in the work environment. Contact Dermatitis 2013; 69: 153-63. onlinelibrary.wiley.com
  17. Johansen JD, Aalto-Korte K, Agner T, et al. European Society of Contact Dermatitis guideline for diagnostic patch testing - recommendations on best practice. Contact Dermatitis 2015; 73: 195-221. onlinelibrary.wiley.com

Fagmedarbeidere

  • Jose Hernán Alfonso, overlege, spesialist i arbeidsmedisin, ph.d., Statens arbeidsmiljøinstitutt/ Lege i spesialisering i hud- og veneriske sykdommer, Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
  • Ingvill Sandven, overlege, spesialist i arbeidsmedisin, Seksjon for miljø- og arbeidsmedisin, Oslo universitetssykehus, Ullevål.
  • Hilde Vindenes, overlege, spesialist i hud og veneriske sykdommer og ph.d. stipendiat, Haukeland universitetssykehus, Hudavdelingen og Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for yrkesdermatologi, Bergen.
  • Kaja Irgens-Hansen, overlege, spesialist i arbeidsmedisin, ph.d, Yrkesmedisinsk avdeling, Seksjon for yrkesdermatologi, Haukeland universitetssykehus, Bergen.
  • Dina Vind-Kezunovic, overlege, spesialist i hud- og veneriske sykdommer, ph.d. Hudavdelingen, St. Olavs hospital, Trondheim.

 


På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.