Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS)

Hensikt og omfang

  • Hensikten med veiledningen er å gi en beskrivelse av hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS), med
    • forekomst
    • årsaker
    • forebyggelse
    • klinisk bilde
    • utredning, og
    • behandling

Forekomst

  • Hånd-arm vibrasjonssyndrom (HAVS) kan forårsakes av håndholdte vibrerende verktøy slik som fjellbor, meiselhammere, nålepiggere, muttertrekkere, slagbormaskiner, vinkelslipere, slipemaskiner, pussemaskiner og motorsager, og som følge av håndstyrte maskiner som vibroplater, gressklippere, benkeslipemaskiner, og håndtak på snescootere og motorsykler, m.m.
  • Typiske yrker hvor HAVS kan forekomme er:
    • fjellsikrere
    • overflatebehandlere
    • bygningsarbeidere
    • bilmekanikere
    • steinslipearbeidere
    • metallslipearbeidere
    • skogsarbeidere
    • gjerdestolpearbeidere
    • anleggsdykkere
    • m. fl.
  • Ved levekårsundersøkelsen i 2016 oppgir 9% av alle sysselsatte menn i alderen 16-66 år at de er utsatt for vibrasjoner fra håndholdte vibrerende verktøy ¼ av arbeidstiden eller mer (Kilde: STAMI, NOA (SSB, LKU-A 2016).
  • Antall utredninger med mistanke om HAVS ved de arbeidsmedisinske avdelingene i Norge er økende, pr. 2017 ca 150 vibrasjonssaker årlig. Antallet har vært økende sannsynligvis pga. økt bruk av håndholdte vibrerende verktøy i nyere tid1 samt mer oppmerksomhet rundt sykdommen.
  • Epidemiologiske studier og metaanalyser viser at prevalensen av HAVS øker ved økt grad av eksponering2-3.
  • Verktøyenes akselerasjonsnivåer, varigheten av den daglige eksponeringen, gripekreftene som trengs for å styre verktøyet, strukturen i eller på materialet som bearbeides, valg av rett type verktøy og tilbehør, dårlig vedlikeholdte verktøy, eksponering for kulde, samt individuell sårbarhet er faktorer som vil påvirke latenstiden før skade utvikles4-5.
  • Det er rapportert at eksponeringsvarighet på bare et par år ved høy eksponering og om lag 10 år ved lav eksponering kan gi HAVS4-5.

Bedømmelse av eksponering

Beregning av daglig eksponering

  • Daglig (8-timers vektet) eksponering (A(8)) i m/s2 utregnes ved hjelp av en formel som tar utgangspunkt i vibrasjonsstyrken og eksponeringstiden (triggertiden eller kontakttiden) for de enkelte verktøy.
  • En anbefaler å bruke vibrasjonskalkulatorer på nett, for eksempel den britiske6 eller den svenske7.
  • Vibrasjonens størrelse på de ulike verktøy kan finnes på flere måter:
    • Spesifikasjoner/datablad tilhørende verktøyet (hvis ikke tilgjengelig: søk på Google)
    • målerapporter av konsulenter
    • fra databaser – for eksempel
      • Vibrationdatabasen Umeå universitet7
      • Sinus støydata (støy- og vibrasjonsdatabase for norsk oljesektor)8
      • tabeller på VIBGUIDE9
    • målinger på arbeidsplassen (skal utføres i henhold til metoden beskrevet i ISO 5349-2, jfr forskrift om utførelse av arbeid).

Sammenheng mellom eksponering og skade

  • Grenseverdien for maksimal tillatt daglig eksponering er satt til 5 m/s2 A(8). Tiltaksverdien er 2,5 m/s2 A(8) 10.
  • Imidlertid er en gjennomsnittlig daglig eksponering på 2,5 m/s2 A(8) ikke noe «sikkert» nivå for å unngå utvikling av HAVS.
  • Metaanalyser har vist at både vaskulær og nevrosensorisk HAVS opptrer med prevalens opp til 20% i eksponerte grupper på nivåer under 2,5 m/s2 A(8) 11.
  • Ved eksponering over grenseverdien må arbeidsgiver sette i verk strakstiltak for å redusere skadelig eksponering.
  • Ved eksponering over tiltaksverdien må arbeidsgiver sette i verk organisatoriske og tekniske tiltak for å redusere eksponering til lavest mulig praktiske nivå, samt gjennomføre helseovervåkning av ansatte. Dette for å hindre at ansatte eksponeres for håndoverført vibrasjon i nivåer som kan gi HAVS, samt identifisere ansatte som er i ferd med å utvikle HAVS.

Risikobedømmelse på arbeidsplassen

  • Det er arbeidsgiver som etter lovverket har ansvar for å risikovurdere arbeidsmiljøet (aml § 3-1)
  • Arbeidsgiver bør se etter tegn på økt risiko for HAVS i egen virksomhet:
    • Har virksomheten arbeidsprosesser eller verktøy med kjent økt risiko for HAVS?
    • Er det signifikant daglig eksponeringstid blant operatørene?
    • Prikking etc. under/etter bruk av verktøy?
    • HAVS symptomer i arbeidsstyrken?
    • Se etter løsninger: Hva er god bransjepraksis? Kan mere bli gjort?
  • Arbeidsgiver bør i samarbeid med bedriftshelsetjeneste først bestemme hva som trengs å risikovurderes.
  • For hver arbeider eller arbeidsoppgave må en identifisere:
    • Maskiner eller verktøy i bruk
    • Materialet det arbeides på
  • En må ta høyde for
    • Arbeidsmåte
    • Tilbehør (bits, slipemiddel, ...)
    • Arbeidsstilling, krefter, miljø (temperatur, støy ...)
    • Menneskelige faktorer – erfaring, motivasjon, tretthet
  • En bør observere arbeidsprosessen først, og deretter bestemme seg for tilnærmingen

Bedriftshelsetjenestens oppgaver

Bistand

Dersom kartlegging viser at bedriften har arbeidstakere med økt risiko for HAVS skal bedriftshelsetjenesten

  • Bistå arbeidsgiver med å finne egnede tiltak for å redusere den økte risikoen for helseeffekter, for eksempel:
    • Vurdering av om arbeidsprosessen kan endres til uten bruk av håndholdte vibrerende verktøy
    • Valg av rett type verktøy – et underdimensjonert eller ineffektivt verktøy kan øke vibrasjonseksponeringen
    • Det finnes verktøy med reduserte vibrasjonsnivåer – gjelder motorsager, vinkelslipere, meiselhammere, fjellboremaskiner, nålepiggere og muttertrekkere 
    • Mere effektive verktøy kan redusere eksponeringen
    • Arbeidsgiver bør spesifisere maksimale daglige eksponeringstider
    • Jobbrotasjon mellom oppgaver med eksponering og ikke-eksponerte oppgaver
    • En må vurdere produktiviteten, hva er det en ber arbeiderne gjøre?
    • Oppfordrer bonus- og betalingssystemer til visse typer av jobbpraksis?
    • Det er behov for å kommunisere og supervisere
    • Regelmessige programmer for vedlikehold av verktøy – policy for kassasjon av verktøy, øke oppmerksomheten på den økte risikoen fra dårlig vedlikeholdte verktøy
    • Tilbehør – anvendelighet, skarphet og reservedeler
    • Antivibrasjonshansker gir begrenset redusering av håndoverført vibrasjon og kan i noen tilfeller forsterke vibrasjonene. Eventuell bruk av disse bør gjøres i samråd med yrkeshygieniker. Først og fremst bør man sørge for at arbeiderne holder seg varme og tørre både på hendene, armene og kroppen
    • Bistå arbeidsgiver med informasjon og undervisning av ansatte
    • Hensiktsmessig trening i maskinbruk – hvordan planlegge jobbene, hvilke krefter bruke, hensiktsmessig arbeidsteknikk, hvordan holde orden i verktøyparken
  • Tilby målrettet helseovervåkning av eksponerte arbeidstakere
  • Når?
    • Når tiltaksverdiene er overskredet
    • Når risikovurdering viser at helseundersøkelse er påkrevet
  • Hensikt?
    • Identifisere arbeidstakere med særlig risiko for HAVS
    • Identifisere HAVS på tidlig stadium
    • Forebygge forverring av tilstanden og arbeidsuførhet
    • Sjekke ut om kontrolltiltakene for å hindre skadelig eksponering virker som de skal
  • Screeningskjemaer for kartlegging av risiko for HAVS
    HAVS screening_spørreskjema verktøy.pdf
    HAVS screening_spørreskjema helse.pdf

Klinisk sykdomsbilde

  • Ved vibrasjonsskade på hånd forstås hovedsakelig skade på tre typer strukturer:
    1. Kar: «Hvite fingre», (traumatisk) vasospastisk syndrom, Raynauds fenomen og «likfingre» er alle synonyme betegnelser. Symptomene utløses vanligvis av kulde og viser seg som klart avgrensede vokshvite og kalde fingre, redusert håndkraft og håndfunksjon under anfallene og i noen tilfeller med smerte under gjenoppvarmingen
    2. Nerver og/eller sensoriske reseptorer i hendene: Føleforstyrrelse, nedsatt finmotorikk og fingerferdighet, svekkelse av kraft i håndmuskulatur
    3. Muskler/ledd: nedsatt muskelstyrke, smerte i hender og håndledd spesielt ved kraftbruk, bevegelsesinnskrenkning i fingre og håndledd. Eventuelt artrose i håndledd eller fingerledd
  • Disse symptomene kan forekomme samtidig eller hver for seg, eventuelt i forskjellige stadier hos samme individ.
  • Stockholm Workshop skalaen (SWS) er en utbredt klinisk vurderingsmodell som benyttes til kartlegging av vaskulær og nevrosensorisk HAVS12-13. SWS er også grunnlaget for fastsettelse av medisinsk invaliditet i Invaliditetstabellen. 

Etiologi og patogenese

  • Patogenesen ved HAVS er sammensatt av flere faktorer og fortsatt ikke fullt ut kjent.
  • De dominerende frekvensene for vibrasjonsskade er mellom 25 og 320 Hz1.
  • De vaskulære skadene tenkes å skyldes en forstyrrelse i balansen mellom vasokonstriksjon og vasodilatasjon i fingerarteriene. Balansen er forskjøvet mot arteriell vasokonstriksjon via glatt muskelcelle hypertrofi, periarteriell fibrose og skade på endotelcelle og reseptor14.
  • Håndoverført vibrasjon kan skade tykke myeliniserte nervefibre med tilhørende nervereseptorer (ansvarlig for vibrasjonsfølelse, to-punkt diskriminasjon og leddstillingssans), samt små umyeliniserte nervefibre (ansvarlig for temperatursans og smertesans)15.
  • Ved nevrografi av pasienter med HAVS kan man finne nedsatt nerveledningshastighet på håndleddsnivå, men vanligvis er nevrografien normal og skaden finnes som en distal dysfunksjon på fingertupp- eller reseptornivå16
  • Det er rapportert redusert gripekraft, spesielt i små håndmuskler. Histologiske funn kan tyde på vibrasjonsindusert skade både på musklene og nerveforsyningen17.
  • Det er funnet økt forekomst av artrose i håndleddsben og i albue ved bruk av slående håndholdte verktøy (f. eks. fjellbor og muttertrekkere)18. En tenker seg at repeterende slag skader leddbrusken og at artrose deretter kan utvikles ved fortsatt eksponering18.
  • Studier har vist at effekter av vibrasjon over 250 Hz forblir i hendene og beveger seg ikke proksimalt forbi håndledd, albue eller skulderledd 19.
  • Det er ikke uvanlig å se karpaltunnelsyndrom samtidig med HAVS20.
  • Det er også rapportert økt forekomst av Dupuytren's kontraktur21.
  • HAVS kan føre til vanskeligheter med å utføre dagliglivets aktiviteter22 samt redusert eller varig nedsatt arbeidsevne23-24.
  • HAVS i de mere alvorlige stadiene har dessverre vist seg å være en kronisk irreversibel tilstand25.
  • Det er svært viktig tidlig å identifisere arbeidstakerne med vibrasjonseksponering i nivåer som kan medføre HAVS og de med HAVS under utvikling.

Diagnostiske kriterier for arbeidsbetinget vibrasjonsskade

Følgende fire kriterier må være til stede:

  1. Tilstrekkelig eksponering for vibrasjoner fra håndholdt eller håndstyrt vibrerende verktøy til å kunne gi økt risiko for HAVS
  2. Typisk klinisk sykdomsbilde. 
  3. Sammenheng i tid mellom eksponering og sykdom.
  4. At det ikke er mer sannsynlig at annen eksponering er hovedårsak til lidelsen, eller at pasienten har annen sykdom som kan forklare plagene.

Helseundersøkelse

Ved helseundersøkelse av risikoutsatte arbeidstakere bør bedriftslege

  • vurdere om daglig vibrasjonseksponering er på et nivå som utgjør økt risiko for sykdom
  • vurdere om arbeidstakeren har symptomer på HAVS
  • vurdere differensialdiagnoser, sørge for videre utredning ved behov
  • vurdere andre faktorer i arbeid som kan ha betydning
  • gi råd om sykdomsforebyggende tiltak

Henvisning til arbeidsmedisinsk avdeling

  • ved behov for å få avklart om den ansatte har HAVS
  • ved behov for rådgivning vedrørende fremtidig yrkesaktivitet
  • for sakkyndig vurdering til NAV og forsikringsselskap
  • henvisningen bør inneholde opplysninger om
    • eksponering (gjerne en oversikt over arbeidsforhold med tidsperiode)
    • type verktøy brukt (en- eller tohånds, luftdrevet, elektrisk drevet, slående)
    • brukstid pr dag
    • eventuell annen ergonomisk belastning (tunge løft, statisk muskelbruk, ensidig gjentagende arbeid, arbeid over skulderhøyde)
    • aktuelle symptomer, symptomutvikling og resultat av evt. gjennomført utredning

Utredning av HAVS ved arbeidsmedisinsk avdeling

Sykehistorie

  • Beskrive symptomene – evaluere hvert enkelt ad gangen, dvs:
    • Når begynte symptomene?
    • Hvor ofte forekommer symptomene?
    • Hvilken del av fingrene eller hånden er affisert?
    • Utløses symptomene av kulde eller vibrasjon eller begge?
    • Om sommeren eller vinteren eller begge?
    • Noen annen fargeforandring av hendene?
    • Medfører symptomene at pasienten vekkes?
    • Er eksponeringen opphørt, i så fall når?
  • Er symptomene fysiologiske eller patologiske?
  • Når det er mulig, unngå ledende spørsmål
  • Be om et foto av «hvite fingre»
7781-2-havs-bilde-3.jpg

Arbeidsanamnese

  • Kronologisk registrering av alle arbeidsforhold med angivelse av bedrift og yrkestittel
  • Beskrive arbeidsprosesser, eksponeringer og verneforhold med spesiell vekt på eksponering for håndoverført vibrasjon
    • Hvordan gjør de jobben?
    • Hvilke verktøy bruker de nå og tidligere?
    • Hva er kontakttiden (triggertiden) for hvert enkelt verktøy?
    • Hvor lenge etter første bruk av verktøy begynte symptomene?
    • Noe traume av hendene på arbeid eller andre steder?
    • Noe eksponering for håndoverført vibrasjon i fritiden?

Tidligere sykehistorie

  • Noen annen sykdom?
  • Tidligere smerter i ledd?
  • Cervical spondylose
  • Karpaltunnelsyndrom?
  • Diabetes
  • Alkoholinntak
  • Intermitterende claudicatio eller angina
  • Hvilke typer legemidler?

Sosial og familiehistorie

  • Fritidsaktiviteter
  • På hvilken måte er den ansatte hemmet eller arbeidsufør av symptomene?
  • Røkevaner
  • Noen overdrivelse eller inkonsistens i anamnesen?
  • Noen familiehistorie på Raynaud's fenomen

Klinisk undersøkelse

  • Utseende av hendene
  • Muskelsvinn, i så fall hvilke muskler?
  • Muskelsvekkelse (abductor pollicis brevis, opponens, interossei, adductor pollicis, abductor digiti minimus)
  • Sensibilitetstap (berøring, smerte, vibrasjon, leddstillingssans) og utbredelse (ventral & dorsal overflate, nevral eller dermatomal)
  • Monofilamenter (West monofilament eller Semmes Weinstein monofilament)
  • Tinel's test
  • Phalen's test
  • Bevegelse av nakke og reflekser i overekstremiteter
  • Gripestyrke ved bruk av dynamometer (tre maksimale på hver hånd)
  • Pinsettgrepstyrke ved bruk av dynamometer (tre maksimale på hver hånd)
  • Standardisert fargekart26
  • Fingermapping - utbredelse av «hvite fingre» HAVS_Fingermapping og stadieinndeling.pdf
  • Radial og ulnar puls
  • Blodtrykk på begge armene
  • Allen's test
  • Fingerferdighetstest (Grooved pegboard eller Purdue pegboard)

Andre årsaker til Raynauds fenomen

  • Primær Raynaud's sykdom
  • Forfrysninger
  • Legemidler (for eksempel: betablokkere, cytostatica, ergotamin)
  • Revmatologiske sykdommer (sclerodermi, systemisk lupus erythematosis, revmatoid artritt, mixed connective disease, dermatomyositt)
  • Obstruktive karsykdommer (Arteriosclerose, tromboembolisme, tromboangitis obliterans)
  • Blodsykdommer (kryoglobulinemi, polycytemi, trombocytose, kuldeagglutininemi)
  • Nevrovaskulær kompresjon (halsvinkelsyndrom)
  • Misbruk av narkotiske stoffer

Andre differensialdiagnoser

  • Arvelighet til kalde fingre eller tær (f.eks. acrocyanose)
  • Karpaltunnelsyndrom:
    • Svekket sensibiltet og kraft, evt. atrofi svarende til n. medianus' innervasjonsområde
    • Tinels og Phalens tegn
  • Tendinitter / arthroser:
    • Ved indikasjon kartlegge håndledd, albuer, skuldre og nakke
  • Cervical spondylose med dermale sensoriske symtomer
  • Ulnar kompresjonsnevropati ved albue eller håndledd
  • Hypotenar hammersyndrom
  • Perifer nevropati
  • Multippel sclerose
  • Syringomyeli
  • Diabetes mellitus
  • Hypothyreoidisme
  • Erythralgi

ICD-10

  • I73.0 Raynauds fenomen
  • G56.0 Karpaltunnelsyndrom
  • G56.2 Ulnariskompresjon
  • G62.8 Grovfibernevropati
  • G62.8 Tynnfibernevropati
  • R20.2 Parestesi i hud
  • R20.3 Hyperestesi
  • T 75.2 Virkninger av vibrasjon

Supplerende undersøkelser

  • Blodprøver
    • hematologi
    • HbA1C
    • CDT
    • CRP
    • vitamin B12
    • folat
    • albumin
    • ALAT
    • GT
    • kolesterol
    • thyreoideaprøver
    • På indikasjon: ANA, anti-CCP, borrelia
  • Vibrasjonsterskelmåling, forutsetninger:
    • ingen eksponering på testdagen
    • ingen røyking på testdagen
    • 30 minutters adaptasjon
    • romtemperatur 20-24° C
  • Temperaturterskelmåling (samme forutsetninger som ved vibrasjonsterskelmåling)
  • Standardisert kuldeprovokasjonstest
  • Dopplerundersøkelse av hånd- og fingerarterier
  • MR angiografi av hender
  • Multisegmentale nerveledningshastighetstester (nevrografi, EMG, F-respons)
  • Billeddiagnostikk av nakke og hender
7780-2-havs-bilde-2.jpg

Dokumentasjon av perifer vasospastisk lidelse i hendene kan skje ved

  • fotodokumentasjon
  • karfysiologisk undersøkelse på spesiallaboratorium
  • En kan eventuelt bruke et standardisert spørreskjema for å kartlegge funksjonstap i ADL (aktiviteter i dagliglivet)
  • Det er ikke uvanlig å henvise pasientene til nevrologisk vurdering med tanke på å dokumentere eventuelle nevrogene utfall, for å utelukke andre nevrologiske sykdommer som kan forklare plagene og til supplerende undersøkelser slik som nevrografi og EMG.
  • På indikasjon kan det være aktuelt med undersøkelse hos håndkirurg, indremedisiner eller revmatolog.

Behandling og tiltak

  • For pasienter med HAVS i stadium II eller mer bør videre eksponering for håndoverført vibrasjon opphøre27. Dette fordi fortsatt eksponering gir stor risiko for alvorlig og invalidiserende HAVS27.
  • For pasienter med HAVS i stadium I skal arbeidsgiver sette i verk forebyggende tiltak på arbeidsplassen for å fjerne eller redusere videre skadelig eksponering
  • Det er viktig at arbeiderne holder seg varm og tørr på hender og kropp
  • Personer med sekundær Raynaud har rett til å få dekket utgifter til varmeprodukter.
  • Pasienter med HAVS skal anbefales å ikke bruke snus eller røyke da tobakkens vasoaktive effekt vil kunne gi økte plager i fingrene i form av kuldeintoleranse og vasospastiske fenomener.
  • Gjennomgang av pasientens faste medisiner. Betablokkere og migrenemidler kan føre til økte symptomer.
  • Veiledning knyttet til søknad om godkjenning av HAVS som yrkessykdom hos NAV og siste arbeidsgivers forsikringsselskap.

Kilder

  • Arbeidstilsynets temaside om vibrasjoner

Lover / forskrifter

Referanser

  1. Heaver C, Goonetilleke KS, Ferguson H, et al. Hand-arm vibration syndrome: a common occupational hazard in industrialized countries. J Hand Surg 2011; 36: 354-63. PubMed
  2. Griffin MJ, Bovenzi M, Nelson CM. Dose-response patterns for vibration-induzed white fingers. Occup Environ Med 2003; 60: 16-26. PubMed
  3. Sauni R, et al. Dose-response relationship between exposure to hand-arm vibration and health effects among metalworkers. Ann Occup Hyg 2009; 53: 55-62. PubMed
  4. Griffin MJ. Measurement, evaluation and assessment of occupational exposures to hand-transmitted vibration. Occup Environ Med 1997; 54: 73-89. PubMed
  5. Burström L, et al. Relationship between hand- arm vibration exposure and onset time for symptoms in a heavy engeneering production workshop. Scand J Work Environ Health 2006; 32: 198-203. PubMed
  6. Health and Safety Executive (HSE) Hand-arm vibration exposure calculator www.hse.gov.uk
  7. Umeå vibration database www.vibration.db.umu.se
  8. Sinus støy og vibrasjonsdatabase stoydata.sinusas.no
  9. The VIBGUIDE project. Hand-arm vibration guide to good practice v7.7 English 26/05/06 resource.isvr.soton.ac.uk
  10. Forskrift om tiltaks- og grenseverdier lovdata.no
  11. Nilsson T, et al. Hand-arm vibration and the risk of vascular and neurological diseases - A systematic review and meta-analysis. PLoS One 2017; 12: e0180795. doi.org
  12. Brammer A, et al. Sensorineural stages of the hand-arm vibration syndrome. Scand J Work Environ Health 1987; 13: 279-83. PubMed
  13. Gemne G, et al. Stockholm Workshop scale for the classification of cold-induced Raynaud’s phenomenon in the hand-arm vibration syndrome (revision of the Taylor-Pelmear scale). Scand J Work Environ Health 1987; 13: 275-8. PubMed
  14. Herrick AL. Pathogenesis of Raynaud’s phenomenon. Reumatology 2005; 44: 587-96. PubMed
  15. Toibana N, et al. Thermal perception threshold testing for the evaluation of small sensory nerve fibre injury in patients with hand-arm vibration syndrome. Ind Health 2000; 38: 366-71. PubMed
  16. Rosèn I, Strömberg T, Lundborg G. Neurophysiological investigation of hands damaged by vibration: comparison with idiopathic carpal tunnel syndrome. Scand J Plast Reconstr Surg Hand Surg 1993; 27: 209-16. PubMed
  17. Necking LE, Dahlin LB, Fridén J, Lundborg G, Lundström R, Thornell LE. Vibration-induced muscle injury. An experimental model and preliminary findings. J Hand Surg Br 1992; 17: 270-4. PubMed
  18. Gemne G, Saraste H. Bone and joint pathology in workers using hand-held vibrating tools. An overview. Scand J Work Environ Health 1987; 13: 290-300. PubMed
  19. Dong RG, et al. Hand-transmitted vibration and biodynamic response to the vibration of the human hand-arm.: A critical review. Biomed Eng 2001; 29: 349-439. PubMed
  20. Hagberg M, Morgenstern H, Kelsh M. Impact of occupations and job tasks on the prevalence of carpal tunnel syndrome. Scand J Work Environ Health 1992; 18: 337-45. PubMed
  21. Liss GM, Stock SR. Can Dupuytren’s contracture be work-related? Review of the evidence. Am J Ind Med 1996; 29: 521-32. PubMed
  22. Buhaug K, et al. Upper limb disability in Norwegian workers with hand-arm vibration syndrome. J Occup Med Toxicol 2014; 9: 5. PubMed
  23. Gerhardsson L, et al. Work ability in vibration-exposed workers. Occup Med 2014; 64: 629-34. PubMed
  24. Sauni R, Toivo P, Pääkkönen R, et al. Work disability after diagnosis of hand-arm vibration syndrome. Int Arch Occup Environ Health 2015; 88: 1061-8. PubMed
  25. Kurozawa Y, et al. Long-term follow-up study on patients with vibration induced white finger (VWF). J Occup Environ Med 2002; 44: 1203-6. PubMed
  26. Negro C, et al. Use of color charts for the diagnosis of finger whiteness in vibration-exposed workers. Int Arch Occup Environ Health 2008; 81: 633-8. PubMed
  27. Poole J, et al. The relationship between clinical and standardized tests for hand-vibration syndrome. Occup Med 2016; 66: 285-91. PubMed

Fagmedarbeidere

  • Karl Færden, overlege, Oslo universitetssykehus, Ullevål, Avdeling for miljø- og yrkesmedisin
  • Kristin Buhaug, overlege, Haukeland universitetssjukehus, Yrkesmedisinsk avdeling
  • Christin Ørbeck Sørheim, overlege, Universitetssykehuset Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling
  • Gerd Sissel Andorsen, overlege, Universitetssykehuset Nord-Norge, Arbeids- og miljømedisinsk avdeling
  • Thomas Clemm, fysioterapeut og yrkeshygieniker, MESTA, STAMI

Tidligere fagmedarbeidere

  • Ulf Skogen, yrkeshygieniker/toksikolog, Bedriftshelsen as

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.