Astma

Hensikt og omfang

• Hensikten med veiledningen er å beskrive utredningen av mulig arbeidsrelatert astma, primært til bruk i de arbeidsmedisinsk sykehusavdelingene.
  • Arbeidsmedisinere utenfor slik avdeling kan basert på egen kompetanse, foreta deler av utredningen der dette synes hensiktsmessig.

Forekomst

• Arbeidsrelatert astma representerer et vesentlig helseproblem i befolkningen og antas å være ansvarlig for 5-15 % av nyoppståtte tilfeller av astma hos voksne¹.
• De arbeidsmedisinske avdelingene i Norge utreder pr 2011 ca 250 saker årlig med spørsmål om arbeidsrelatert astma.
• Arbeidstilsynets statistikk, som er basert på melding fra leger, har etter år 2000 vist i underkant av 100 tilfeller årlig. I perioden 1995- 99 var tallet det dobbelte. Med stor sannsynlighet er det en underrapportering av tilfellene da kun et fåtall av legene benytter seg av meldesystemet.

Inndeling av arbeidsrelatert astma

• Arbeidsrelatert astma omfatter tilfeller som enten er forårsaket av (’arbeidsindusert (yrkesbetinget) astma’) eller
• Forverres av eksponering i arbeidet (’arbeidsforverret astma’)
• Ved alle tilfeller av nyoppstått astma er det viktig å avgjøre om eksponering i arbeidet har forårsaket sykdommen og spesielt om det er utviklet sensibilisering (’allergisk yrkesbetinget astma’) mot allergener eller lavmolekylære stoffer som forekommer i pasientens arbeidsmiljø
• Irritanter kan forårsake astma ved kjemiske ulykker, såkalte ’reactive airways dysfunction syndrome’ (RADS). Og trolig også ved påvirkning i lavere nivå over tid, såkalt ’lavdose irritantindusert astma’².

Utsatte yrkesgrupper

• Det er hittil identifisert over 475 ulike agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma gjennom sensibilisering³.
• Eksempler på sensibiliserende agens som kan fremkalle arbeidsindusert astma:

Utredning av arbeidsrelatert astma

Arbeidsanamnese

• Kronologisk registrering av alle arbeidsforhold med angivelse av bedrift og yrkestittel
• Beskrive arbeidsprosesser, eksponeringer og verneforhold med spesiell vekt på eksponering for biologisk støv/partikler og kjemiske allergener/ haptener.
• Om nødvendig skaffe tilveie ytterligere informasjon om eksponering
  • Informasjon fra bedriftshelsetjeneste
  • Historiske data om eksponering i aktuelle bransje
  • Yrkeshygieniske målinger og vurderinger
  • Bedriftsbesøk

Miljøanamnese

• Beskrivelse av dyrehold, teppegulv, fuktskader og andre forhold i bolig
• Annen fritidseksponering

Sykdommer i familien

• Familiær forekomst av allergier og lungesykdom

Allergier

• Pollenallergi, andre allergier

Tidligere sykdommer

• Astma, atopi eller eksem som barn
• Lungesykdommer og andre sykdommer
• Eventuelt skaffe tilveie kopi av primærjournal fra bedriftslege, allmennlege og spesialist

Utredning av den aktuelle lidelsen

Har pasienten astma?

• Sykehistorie og kliniske funn
• Spirometri med reversibilitetstest
• PEF-registrering i arbeid og fritid
  • Prøveperioden bør være i minimum 4 uker med 4 målinger pr døgn. Slike målinger bør fortrinnsvis gjøres med elektronisk PEF-måler som lagrer måleverdi og måletidspunkt³⁰
• Måling av bronkial reaktivitet: Metakolintest
• Inflammometri
  • Ekshalert NO
  • Indusert sputum
  • ECP (eosinofilt kationisk protein)

Har pasienten arbeidsrelatert obstruksjon?

• Beskrive symptomene og deres relasjon til eksponeringer og friperioder
  • Nye prosesser eller stoffer (umiddelbart) før symptomdebut
  • Eksponering for irritanter og sensibiliserende substanser
  • Obs senreaksjon (for eksempel nattlig hoste)
  • Bedring i friperioder mer sensitivt enn forverring i arbeidet

Skyldes pasientens astma en spesifikk sensibilisering mot et allergen eller et kjemisk stoff i pasientens arbeidsmiljø?

• Prikktest
  • Kommersielle ekstrakter
  • Egenproduserte ekstrakter
• In-vitro diagnose
  • Spesifikk IgE på relevante yrkesallergener
  • Histaminfrigjøringstest
• Provokasjon og elimineringsforsøk
  • Ved hjelp av sykemelding eller friperioder
  • Spesifikk provokasjon

Medikamenter/stimulantia

• Medisinering
• Kartlegging av røykevaner og livsdose tobakk

Oppfølging

• Personer med allergisk astma bør fjernes fra utløsende eksponering så fort det er praktisk mulig. Det finnes klare holdepunkter for at jo verre sykdommen er ved diagnosetidspunktet og jo lengre tid det tar før vedkommende fjernes fra eksponeringen, jo større er sannsynligheten for varige astmatiske plager
• For personer med ikke-allergisk astma kan en forsøke yrkeshygienisk sanering av arbeidsmiljøet med samtidig tett oppfølging og vurdering av om tiltakene er tilstrekkelige til å reversere sykdomsutviklingen
• Etter opphør av eksponering
  • Gradvis bedring av lungefunksjonen over 2 år eller mer²
  • Symptomfrihet oppnås hos 32 %²
  • Persisterende bronkial hyperreaktivitet hos 73 % ²
• Melding til Arbeidstilsynet (skjema 154b), NAV og/eller arbeidsgiver ved mistanke om yrkesskade eller yrkessykdom

Informasjon til den ansatte

• Informasjon om hvilke allergener, evt. kjemiske eller fysiske irritanter som mest sannsynlig er årsak til plagene og må saneres fra arbeidsplass og privat
• Tobakksrøyking kan være et fortsatt problem begge steder
• Kombinasjon av arbeidseksponering og allergi utløst privat (katt, hund, støvmidd, muggsopp) må vurderes