Yrkessykdom: Bedriftsintern registrering og rapportering

Hensikt og omfang

  • Yrkesrelatert sykdom er å betrakte som et avvik som i henhold til forskrift om systematisk HMS-arbeid skal avviksbehandles. For å få det til, må man ha et system for hvordan dette skal registreres og rapporteres inn i bedriften
  • Målsetningen med denne veiledningen er derfor å beskrive hvordan dette kan gjøres og referere til et erfaringsmateriale fra en HMS-avdeling hvor denne metoden har vært i bruk siden 1991

Beskrivelse

Melding

  • Ansatte i bedriften som får yrkesrelatert sykdom oppfordres til å kontakte bedriftshelsetjenesten for å få tilfellet registrert
  • Dersom bedriftslegen finner grunn til å anta at det foreligger en årsakssammenheng mellom eksponering og helseeffekt, fyller han/hun ut et meldeskjema som den ansatte tar med seg til sin leder og evt. verneombud
    • Det krysses også av for om bedriftslegen mener at det foreligger en sikker årsakssammenheng, om den ansatte er blitt sykmeldt og om det også sendes melding til Arbeidstilsynet.
    • I meldingen er det viktig å unngå medisinsk fagsjargong fordi skjemaet skal leses og brukes av ikke-medisinsk personell
      • Skriv f.eks. "senebetennelse i albue" og ikke "epikondylitt"!

Lokal avviksbehandling

  • Leder og den ansatte skal selv foreta avviksbehandling og dokumentere dette i Internkontrollsystemet.
    • Det er viktig at ansvaret for dette ligger i linjen, men bedriftshelsetjenesten skal selvsagt bidra med sin kompetanse hvis dette er ønskelig

Register

  • Bedriftshelsetjenesten arkiverer en kopi av meldeskjemaet og ivaretar derved bedriftens plikt til å ha register over yrkesrelaterte sykdommer (Arbeidsmiljølovens § 5-1).
  • Siden et slikt register inneholder sensitive data, så er det en fordel at det ligger i bedriftshelsetjenesten
  • Ved at det er den ansatte som tar med skjemaet til sin leder, overholder vedkommende sine plikter om å melde fra til bedriften ved yrkesrelatert sykdom (Arbeidsmiljølovens § 2-3)

Meldinger til Arbeidstilsynet og Rikstrygdeverket

  • Noen bedriftsleger har til nå i all hovedsak bare sendt melding om yrkesrelatert sykdom på Arbeidstilsynets skjema 154B på de tilfellene som NAV antas å ville godkjenne
    • Disse er også blitt meldt til NAV
    • Dette utgjør bare en liten del av de yrkesrelaterte sykdommene vi har meldt internt i bedriften
  • I henhold til § 5-2 i Arbeidsmiljøloven skal alle tilfeller av yrkesrelatert sykdom meldes til Arbeidstilsynet
    • De fleste legene melder likevel bare de sykdommene som NAV godkjenner1. Selv om dette ikke er helt i henhold til lovverket så fører det til mindre papirarbeid
    • Fra en preventiv synsvinkel er den bedriftsinterne meldingen og avviksbehandlingen den viktigste

Meldeskjema - et eksempel på

  • Som vedlegg til veiledningen finnes et eksempel på meldeskjema . Hvis man vil ta i bruk dette eller et lignende skjema, så er det viktig med en god forankring
    • Metoden må forankres i arbeidsmiljøutvalget (AMU), og et underutvalg av AMU kan med fordel utarbeide prosedyrer som passer inn i bedriftens egen kultur
    • I fellesordninger bør også bedriftens navn påføres skjemaet

Statistikk

  • Hvis bedriftshelsetjenesten bruker elektronisk journal kan man generere periodiske rapporter til AMU, ev. også lokale AMU. Etter en tid har man god oversikt over hvilke problemer som opptrer hvor

Vedlegg

  • Eksempel på meldeskjema

Kilder

Relevante lover og forskrifter

Referanser

  1. Lie,A.. Yrkesrelatert sykdom i et flyselskap. Tidsskr Nor Laegeforen 1998; 118: 2617-21.

Fagmedarbeidere

  • Norsk Arbeidsmedisinsk Forening, Kvalitetsutvalget
  • Arve Lie, overlege STAMI

På grunn av kunnskapsendring, manglende konsensus blant faglige autoriteter, individuelle forhold i hver enkelt konsultasjon og mulighet for menneskelig feil, kan NHI ikke garantere at alle opplysninger i NEL er korrekte og fullstendige i alle henseender.